Skriftleg spørsmål fra Anders Anundsen (FrP) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:763 (2006-2007)
Innlevert: 16.03.2007
Sendt: 16.03.2007
Svart på: 22.03.2007 av kunnskapsminister Øystein Djupedal

Anders Anundsen (FrP)

Spørsmål

Anders Anundsen (FrP): Hvordan reagerer statsråden på rapporten fra OECD, og hvordan vil statsråden forsikre seg om at offentlige forskningsmidler brukes mest mulig hensiktsmessig og målrettet i forhold til økonomisk og ikke-økonomisk avkastningsmuligheten for samfunnet?

Grunngiving

30. januar 2007 presenterte OECD sin landrapport om Norge. OECD hevder at Norge får lite igjen for forskningen som skjer i Norge og at forskningen gir liten nyskaping i næringslivet. OECD mener det er lite å hente i økt offentlig pengebruk til forskning.

Øystein Djupedal (SV)

Svar

Øystein Djupedal: OECDs landrapport om norsk økonomi som ble lagt fram i slutten av januar har et eget kapittel om innovasjon som ser på sammenhengene mellom innovasjon, FoU og økonomisk vekst. Det er interessant å få vurderinger utenfra om det norske innovasjonssystemet, og OECDs vurderinger av norsk økonomi er et nyttig innspill i debatten om viktige forhold ved den økonomiske politikken. Jeg har med interesse merket meg at landrapporten gir en positiv omtale av det norske virkemiddelapparatet. OECD karakteriserer utviklingen i Norge som spesiell: Selv om forskningsinnsatsen er lav er verdiskapningen svært høy i norsk næringsliv.
Etter mitt syn gir ikke rapporten grunnlag for å hevde at investeringer i mer forskning ikke vil være lønnsomt i Norge. OECD sier at norsk næringsliv går godt, men sier samtidig at dette er en situasjon som ikke vil vedvare og at norsk næringsliv må innovere mer i fremtiden. Organisasjonen er bekymret for om næringslivet vårt er nyskapende nok til å opprettholde veksten på sikt.
Jeg har merket meg at Aftenposten 1. februar hadde flere artikler om landrapporten, der det blant annet ble skrevet at "Norge forsker lite, og den forskningen som drives gir lite tilbake i form av nyskaping i næringslivet". Dette er ikke å gjenfinne i OECDs rapport. Landrapporten viser til at Norge har lite av både forskning og av andre innovasjonsaktiviteter, ikke at Norge har dårlig forskning som ikke resulterer i innovasjon. Både jeg og OECD mener at økt innovasjon, inkludert forskning, er avgjørende for verdiskaping og velferd på lang sikt.
OECD konstaterer at norske bedrifter klarer seg godt med relativt lite forskning, men påpeker samtidig at norsk næringsliv forsker mye hvis man sammenlikner bransje for bransje. Da blir det etter min mening feil å si at vi klarer oss med lite forskning. Det kan faktisk tenkes at suksessen i norsk næringsliv skyldes nettopp at norske bedrifter forsker på linje med bedrifter i tilsvarende bransjer i andre land og at de er flinke til å nyttiggjøre seg kunnskap. På makronivå fremstår vi derimot som lite FoU-intensive på grunn av vår næringsstruktur. Det kan også legges til at innovasjonsindikatorer er særlig vanskelige å registrere innen petroleumsvirksomhet, selv om den norske offshore petroleumsvirksomheten er teknologisk avansert. Dette er et viktig bakteppe når vi vurderer OECDs analyse og råd.
OECD-rapporten er en gjennomgang av norsk økonomi. I denne sammenhengen ses derfor offentlig forskningsinnsats som et virkemiddel for økonomisk vekst. Men offentlig forskningsinnsats har langt flere formål og begrunnelser. Det offentlige bruker penger på så vel fri grunnforskning, som å løse viktig samfunnsproblemer på områder som miljø, klima, helse og sikkerhet. Forskningsbasert kunnskap har også en verdi i seg selv. Det er for eksempel vanskelig å måle den direkte økonomiske nytten av at Norge har gode forskningsmiljøer og god kompetanse innen historie, språk og andre lands kulturer.
I Norge har vi også en godt utbygd kunnskapsinfrastruktur over hele landet som er viktig for regional utvikling og i en regionalpolitisk sammenheng. Men dette er tema som OECD- rapporten ikke omhandler.
OECD peker på at norsk næringsliv er gode til å hente inn kunnskap fra utlandet. Men det er vel kjent at dette ikke er noe som kommer av seg selv. Forskningsbasert kunnskap er ikke lett tilgjengelig hyllevare. Det krever høy kompetanse, også forskningskompetanse, å ta i bruk ny teknologi og andres forskningsresultater. Det aller meste av ny teknologi og ny kunnskap utvikles utenfor landets grenser. Det er avgjørende at vi har kompetanse til å forstå og nyttiggjøre oss forskningsresultater som produseres utenlands.
Samarbeidet i EUs rammeprogrammer for forskning blir stadig viktigere, også for norsk næringsliv. Norge har gjort det godt i EUs 6. rammeprogram for forskning som nylig ble avsluttet. Regjeringen har nylig lagt frem en proposisjon for Stortinget om norsk deltakelse i det 7. rammeprogrammet. Regjeringen driver også et aktivt arbeid for økt internasjonalt samarbeid innenfor utdanning og forskning med andre land. Vi ønsker mer forsknings- og utdanningssamarbeid med for eksempel USA og Canada, Russland, Sør-Afrika, Japan, Kina og India.
De menneskelige ressursene er avgjørende for vår fremtidige innovasjonsevne. Vi har derfor satt i gang et arbeid for å gjøre opp status for og undersøke det fremtidige behovet for forskerrekruttering. Tilgang på realfagskompetanse vil være viktig også i fremtiden. OECD-undersøkelsen bekrefter at Norge har store utfordringer knyttet til rekruttering til realfag. Vi arbeider aktivt med denne utfordringen langs mange dimensjoner. Hvis vi skal lykkes må vi få til en felles forståelse og en god dialog mellom myndigheter, utdannings- og forskningsinstitusjoner og næringsliv. Vi har derfor etablert et nasjonalt forum for rekruttering til realfag som et redskap for dette.
OECD-rapporten argumenter ikke direkte mot økt offentlig innsats for å kunne møte fremtidens innovasjonsutfordringer, men den sier at midler må brukes på virkemidler som antas å ha effekt og som ikke gir feil insentiver. Dette er selvfølgelig også vi opptatt av. Den sier også at vi kontinuerlig skal evaluere innsatsen. Det gjør regjeringen allerede; både Skattefunn og de brukerstyrte ordningene i Forskningsrådet er under evaluering.
Vårt syn er at investeringer i forskning vil være med på å sikre et produktivt næringsliv med høy lønnsevne og et samfunn som kan levere grunnleggende velferd til befolkningen. Vårt mål er at den norske utdannings-, forsknings- og innovasjonspolitikken skal legge til rette både for fortsatt vekst i våre tradisjonelt sterke næringer og for at nye ideer og næringer kan vokse frem. Vi må sørge for både dagens og morgendagens næringsliv.
Regjeringens syn er at vi bør investere mer i utdanning, forskning og innovasjon. Dette gjelder den offentlig finansierte forskningsinnsatsen, men også næringslivets innsats. Regjeringen har styrket den offentlig finansierte forskningen. Derimot sakker næringslivet akterut. I tillegg til å styrke den offentlige forskningen vil vi derfor legge ytterligere til rette for at næringslivet øker sin FoU-innsats. Jeg har startet en dialog med næringslivet om hvordan vi kan møte denne utfordringen.
Den forrige forskningsmeldingen St.meld. nr. 20 (2004-2005) Vilje til forskning som Stortinget sluttet seg til ga en oversikt og en status for det norske FoU-systemet. Forskningsmeldingen ga et positivt bilde av tilstanden i norsk forskning og for det norske systemet. Det ble ikke lagt opp til store reformer i det norske FoU-systemet i forskningsmeldingen og vi kan ikke se at dette bildet har endret seg i vesentlig grad. OECDs rapport bekrefter langt på vei dette. Jeg har all grunn til å tro at offentlige forskningsmidler brukes hensiktsmessig og målrettet både i forhold til økonomisk og ikke-økonomisk avkastningsmulighet for samfunnet.
Regjeringen har besluttet at det skal fremmes en stortingsmelding om innovasjon. Denne meldingen vil drøfte spørsmål knyttet til verdiskaping, kompetanse og FoU.