Skriftleg spørsmål fra Gjermund Hagesæter (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:981 (2006-2007)
Innlevert: 27.04.2007
Sendt: 30.04.2007
Svart på: 09.05.2007 av finansminister Kristin Halvorsen

Gjermund Hagesæter (FrP)

Spørsmål

Gjermund Hagesæter (FrP): De som satt med aksjer over årsskiftet 2005/2006 og som 1. januar 2006 hadde negativ risk, fikk ikke regulere risk for ikke mottatt utbytte som følge av at skattereformen ble innført. Dette har ført til høy reell beskatning på avkastningen. I noen tilfeller over 300 pst. skatt!
Er dette en tilsiktet effekt ved innføring av skattereformen, eller synes finansministeren det bør være en grense for hvor høy skatt man skal betale for å bidra til den såkalte "felleskassen"?

Grunngiving

Spørsmålet kan konkretiseres med følgende eksempel:
Person A kjøpte 1 000 Aker ASA aksjer 21. desember 2005. Disse kjøpte A "over disk" i banken for 190 kr. Kjøpesum inkl. kurtasje: 190.250 kr
18. januar 2006 solgte A disse aksjene med fortjeneste for 193 kr Salgssum fratrukket kurtasje: 192.750 kr
Imidlertid viste skjema RF1088 en negativ risk på 25,02 pr. Aker-aksje. Negativ risk skal trekkes fra anskaffelsesverdien slik at skattbart overskudd blir større.
Regnestykket blir som følger:

Gevinst for handelen fratrukket kurtasje : 2.500,00
Tillegg for Negativ risk 25.020,00
Skattbart beløp 27.520,00
Vedkommendes skatt blir (27.520 x 28%) 7.705,60

Prosent beskatning (7.705,6 X 100) /2.500 = 308,22%

Kristin Halvorsen (SV)

Svar

Kristin Halvorsen: Fra og med inntektsåret 2006 ble skjermingsmetoden for aksjonærer innført for beskatning av aksjeinntekter som tilfaller personlige aksjonærer. Skjermingsmetoden avløste RISK- og godtgjørelsesmetoden.
RISK-metoden innebar at selskapene årlig beregnet endring i skattlagt kapital i selskapet. Hovedelementene ved beregningen av endring i skattlagt kapital var selskapets skattepliktige inntekt, fratrukket avsatt utbytte og utlignet skatt på selskapets inntekt. Dette ble fordelt på antall aksjer i selskapet for å komme fram til årets RISK-beløp. Reguleringen av aksjenes inngangsverdi skjedde med virkning fra 1. januar i selskapets ligningsår. Dette innebar at RISK-beløpet ble tilordnet de som eide aksjene 1. januar året etter inntektsåret.
Siden RISK-beløpet ble tilordnet den som eide aksjene 1. januar året etter inntektsåret, kunne det være én person som mottok utbyttet, mens en annen fikk nedregulert RISK-beløpet som følge av utbyttet. En aksjonær kunne for eksempel realisere aksjen tidlig i året før utdeling av ordinært utbytte. Ordinært utbytte utbetalt i salgsåret ville være avsatt i regnskapet året før, og ville derfor være tatt hensyn til i RISK-beløpet som ble tilordnet 1. januar i salgsåret. Selger ville således få fradrag for utbyttet i sin inngangsverdi (og dermed høyere skattepliktig gevinst), mens utbyttet ville tilfalle kjøperen. Kjøperen på sin side ville motta utbyttet uten at dette ville påvirke dennes inngangsverdi på aksjen.
Denne forskyvningen mellom aksjonærer ble fanget opp av særskilte regler i skatteloven § 10-32 fjerde og femte ledd. Etter disse reglene skulle aksjens inngangsverdi reduseres med utbytte som ikke var kommet til fradrag på aksjonærens hånd (fjerde ledd), når aksjen ble realisert. Tilsvarende skulle utbytte som var utdelt til en annen aksjonær, men som var kommet til fradrag gjennom RISK-reguleringen på skattyters hånd, legges til inngangsverdien når aksjen ble realisert (femte ledd).
I forbindelse med innføringen av skjermingsmetoden for aksjonærer ble det gitt overgangsregler for fastsetting av aksjenes inngangsverdi og skjermingsgrunnlag. Overgangsreglene innebærer at det skal tas hensyn til RISK-reguleringer i aksjonærens eiertid ved fastsettingen av aksjenes inngangsverdi og skjermingsgrunnlag. Reglene i skatteloven § 10-32 fjerde og femte ledd ble opphevet i forbindelse med innføringen av skjermingsmetoden (fra og med inntektsåret 2006).
Overgangsreglene sammenholdt med opphevelsen av skatteloven § 10-32 fjerde og femte ledd, innebærer at de forskyvningene mellom aksjonærene som er beskrevet ovenfor, ikke justeres når aksjene realiseres etter 1. januar 2006. Dette kan få uheldige konsekvenser for enkelte aksjonærer, mens det vil være fordelaktig for andre aksjonærer.
De effektene som er beskrevet i spørsmålet fra representanten Hagesæter, skyldes overgangen fra RISK-metoden til skjermingsmetoden for aksjonærer. Ved overgangen fra én beskatningsmodell til en annen, vil det alltid foreligge en fare for enkelte uheldige utslag i en overgangsperiode. Hvorvidt det i ettertid bør eller kan foretas endringer for å korrigere for slike utslag, vil bero på en helhetsvurdering. Finansdepartementet vil gjøre en slik helhetsvurdering. Ved denne vurderingen må det blant annet foretas en avveining av om gevinsten ved å innføre en overgangsregel står i forhold til de ligningsmessige og øvrige ressurser en slik overgangsbestemmelse vil kreve.