Skriftleg spørsmål fra Tord Lien (FrP) til arbeids- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:1162 (2006-2007)
Innlevert: 06.06.2007
Sendt: 06.06.2007
Rette vedkommende: Miljøvernministeren
Svart på: 13.06.2007 av miljøvernminister Helen Bjørnøy

Tord Lien (FrP)

Spørsmål

Tord Lien (FrP): I anledning Regjeringens arbeid med revideringen av plan- og bygningsloven skal det ha vært gjennomført hemmelige samtaler med Sametingsrådet. Resultatet av disse hemmelige konsultasjonene skal, ifølge avisa Nordlys den 4. juni 2007 og Sametingsrådet selv, være at Regjeringen vil gi Sametinget innsigelsesrett i saker under plan- og bygningsloven.
Når og på hvilken måte vil Stortinget bli orientert om de forhandlingene som har funnet sted mellom Regjeringen og Sametingsrådet?

Grunngiving

Regjeringen har lenge jobbet med en revidering av plan- og bygningsloven. En av de endringene Regjeringen har hatt ute på høring er innføring av begrepet LRNF som erstatning for dagens LNF-områder, der R-en skal stå for reindrift. Denne betegnelsen er i høringsdokumentet tenkt innført over hele Norge. Dette dokumentet inneholdt imidlertid ingen formuleringer som kunne tyde på at Sametinget skulle gis formell innsigelsesrett på saker som behandles av kommunene i medhold av plan- og bygningsloven. I dagens regime er kommunen pålagt å vurdere samiske hensyn, men det politiske skjønnet ligger hos lokalpolitikerne. Dersom Regjeringen etter høringen har valgt å innstille på å gi innsigelsesrett til sametinget, uten å sende det på ny høring, er det svært uheldig. Det er heller ingen referater å finne fra den dialogen som hevdes å ha funnet sted, dette til tross for at statsråd Hanssen i svar til representanten Olav Gunnar Ballo 6. november 2006 svarer: "Regjeringen er opptatt av å sikre størst mulig åpenhet om dialogen mellom Sametinget og departementene. En slik åpenhet innebærer at protokollene fra de politiske konsultasjonsmøtene mellom Regjeringen og Sametinget må ferdigstilles innen rimelig tid og gjøres tilgjengelig for allmennheten, blant annet på departementets internettsider." Til tross for dette er ingen referater fra noen dialog om plan- og bygningsloven mellom Sametingsrådet og Regjeringen å finne på Arbeids- og inkluderingsdepartementets hjemmesider.

Helen Bjørnøy (SV)

Svar

Helen Bjørnøy: Spørsmålet ble overført fra arbeids- og inkluderingsministeren.
I henhold til ILO-konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige saker artikkel 6 har samene rett til å bli konsultert i saker som kan få direkte betydning for dem. Det er fastsatt nærmere prosedyrer for hvordan konsultasjonene med Sametinget skal foregå. Prosedyrene ble avtalt mellom kommunal- og regionalministeren 11. mai 2005, og stadfestet ved kongelig resolusjon 1. juli 2005. For departementene er det dessuten laget en veileder for hvordan konsultasjoner bør foregå.
ILO-konvensjonen artikkel 6 har som målsetting at partene skal søke å komme til enighet. Departementet har konsultert Sametinget i tråd med denne målsettingen.
Stortinget vil bli orientert om konsultasjonsprosessen i odelstingsproposisjonen om ny plandel av plan- og bygningsloven. Prosedyrene fastsetter at uenighetspunkter mellom partene skal komme fram for Stortinget som en del av saken. I konsultasjonsprosedyrene pkt. 4 slås det fast at protokoller med partenes endelige standpunkter skal være offentlige. Sluttprotokollen fra konsultasjonsmøtene mellom Sametinget og departementet er vedlagt.
Jeg viser til at forslaget om innsigelsesrett var en del av lovforslaget fra Planlovutvalget i "NOU 2003:14 Bedre kommunal og regional planlegging etter plan- og bygningsloven" (jf. kap. 7.24 om samiske interesser og forslag til § 1-14 og § 2-4). Det er også spesielt omtalt i Planlovutvalgets pressemelding om utredningen. Forslaget har således vært offentlig kjent og åpent for debatt i 4 år. NOU 2003:14 var i 2003 på høring bl.a. til alle kommuner. Alle høringsuttalelsene ligger offentlig tilgjengelig på internettsidene til Miljøverndepartementet. Ingen kommuner kommenterte forslaget om å gi Sametinget innsigelsesrett i plansaker "i spørsmål av vesentlig betydning for samisk kultur, næringsutøvelse eller samfunnsliv" Sametinget har allerede innsigelsesrett når det gjelder samiske kulturminner. I sin høringsuttalelse var Finnmark fylkeskommune "positiv til at Sametinget gis generell innsigelsesrett".

Vedlegg til svar:

Sluttprotokoll for konsultasjonene om ny plan- og bygningslov - Samiske spørsmål.