Dokument nr. 15:27 (2007-2008) Innlevert: 04.10.2007 Sendt: 04.10.2007 Svart på: 15.10.2007 av samferdselsminister Liv Signe Navarsete
Jan Sahl (KrF): Gjennom media er det kjent at en familie ble nektet å fly fra Gardermoen siden faren satt i rullestol. Selskapet Sun-Air opplyser til aftenposten.no at de ikke tar med passasjerer som ikke kan gå flytrappen selv. Ministeren har vært offensiv i sine uttalelser vedrørende universell utforming og KrF er glade for statsrådens engasjement.Hva vil statsråden gjøre for å unngå tilsvarende episoder, og vil Regjeringen forby selskaper som nekter en gruppe mennesker å være passasjerer å operere på norske lufthavner?
Liv Signe Navarsete: Jeg synes det er meget beklagelig at reisende med redusert mobilitet eller funksjonshemming skal oppleve å bli nektet å reise med fly. Derfor er jeg glad for at selskapet Sun-Air ifølge medieoppslag har beklaget det inntrufne og tilsynelatende ordnet opp slik at noe lignende ikke skal forekomme i framtiden.Det har fram til nå ikke vært noe lovpålagt krav når det gjelder å sikre rettighetene til reisende med redusert mobilitet eller funksjonshemming. Samtidig har denne passasjergruppens rettigheter i stor grad blitt ivaretatt gjennom en frivillig erklæring som ble utformet i samarbeid mellom EU-kommisjonen og ECAC (European Civil Aviation Conference) i 2001, og som en del store og velvillig innstilte flyselskaper har sluttet seg til. Samferdselsdepartementet har tatt inn disse kravene som en kontraktsforpliktelse i standardavtalen for anbudsrutene.EU har tatt saken et viktig skritt videre gjennom å vedta en ny forordning som forbyr å diskriminere reisende under henvisning til deres reduserte mobilitet eller funksjonshemming. Forordningen om rettigheter for passasjerer med redusert mobilitet og funksjonshemming trådte i kraft i EU fra august 2006, med en generell implementeringsfrist på to år. Bestemmelsene som forbyr å nekte ombordstigning på grunnlag av reduserte mobilitet eller funksjonshemming trådte imidlertid i kraft i EU fra juli 2007.Jeg har aktivt støttet opp om forordningen, og etter at forordningen nå er tatt inn i EØS-avtalen vil også Norge være forpliktet av det nye regelverket. Jeg vil se til at forordningen blir gjeldende norsk rett og at bestemmelsene blir implementert så raskt som mulig. Det nye regelverket vil være en klar forbedring i forhold til dagens ordning blant annet ved at ansvaret vil ligge på lufthavnoperatøren framfor det enkelte flyselskap. Videre vil det bli mulig for Luftfartstilsynet å kontrollere om flyselskapene og lufthavnene respekterer forordningen og å sanksjonere eventuelle brudd. Endelig vil passasjeren selv kunne klage saken sin inn for den nye flyklagenemnda som for tiden er under etablering.Luftfartsloven har hjemmel for å ilegge såkalt flygeforbud, men kjerneområdet for denne bestemmelsen er ivaretakelse av flysikkerheten. Norge er samtidig et fullverdig medlem av det indre markedet for luftfart. I følge regelverket om dette har alle flyselskaper med såkalt EØS-lisens rett til å etablere og drive ruter hvor som helst i EØS så lenge flyplassene har kapasitet, og så lenge lokale krav til instrumentering og sikkerhetsprosedyrer er tilfredsstilt. I den aktuelle saken er det eventuelle brudd på passasjerenes rettigheter som i tilfelle må brukes som grunnlag for å nekte flyging i Norge. Jeg legger til grunn at et slikt forbud vil være en uforholdsmessig reaksjon, i strid med grunnreglene i det indre markedet. Mer nyanserte og formålstjenlige reaksjoner vil i stedet være å rette pålegg om opphør av ulovlig virksomhet mot flyselskapet, eller å ilegge det overtredelsesgebyr. Grunnlaget for slike reaksjoner vil bli lagt gjennom det regelverksarbeidet som er omtalt ovenfor.I tillegg viser jeg til at regjeringen arbeider med forslag til ny lov mot diskriminering av personer med nedsatt funksjonsevne.