Skriftleg spørsmål fra Bård Hoksrud (FrP) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:780 (2007-2008)
Innlevert: 07.03.2008
Sendt: 10.03.2008
Svart på: 14.03.2008 av samferdselsminister Liv Signe Navarsete

Bård Hoksrud (FrP)

Spørsmål

Bård Hoksrud (FrP): Dyrepåkjørsler med tog utgjør fremdeles et stort problem, hvor det bare i Telemark siden år 2000 er påkjørt over 600 dyr. Muligheten for tilgang til våpen for togpersonalet er avgjørende for å hindre at påkjørte dyr lider unødig, og ordning med våpen i tog er gjeninnført som prøveordning på to strekninger.
Finnes det evaluering fra forsøkene, finnes økonomisk oversikt for kostnader ved full gjeninnføring av våpen betryggende og forskriftsmessig oppbevart, og vil statsråden gjeninnføre våpenordning permanent?

Liv Signe Navarsete (Sp)

Svar

Liv Signe Navarsete: Det er riktig som stortingsrepresentant Hoksrud skriver, at dyrepåkjørsler fremdeles utgjør et problem. Problemet har imidlertid blitt noe mindre denne vinteren da vi ser effektene av et godt samarbeid mellom departementet, Jernbaneverket og NSB, som igjen har samarbeidet godt med lokale myndigheter. Antallet påkjørte dyr varierer imidlertid fra år til år og avhenger bl.a. antall dyr, mattilgang og snømengde. Departementet har jobbet tett og godt sammen med de nevnte aktørene for å begrense antall dyrepåkjørsler og samtidig minske dyrenes lidelser de gangene påkjørsel uheldigvis inntreffer.
Departementet har i den forbindelse tatt til orde for opplæring av kommunenes viltforvaltning, i høst og vinter, slik at medarbeidere herfra får nødvendig opplæring og kompetanse til å bevege seg over og ved jernbanelinja. Med slik kompetanse trenger ikke fallviltgruppene å vente på sikkerhetsmann fra Jernbaneverket når uhellet først er ute, og dette reduserer tiden før påkjørte dyr kan avlives. Melderutinene ved dyrepåkjørsler er også forbedret for å sikre en raskere avliving av skadde dyr, og NSB melder påkjørsler av dyr både direkte til politiet og til Jernbaneverket i henhold til dyrevernloven og togfremføringsforskriften. Jeg vet at NSB også vurderer å gjennomføre kurs med personell fra de mest berørte kommunene i Østlandsområdet.
På Bratsbergbanen og Sørlandsbanen ble det i 2007 påkjørt til sammen 4 dyr. Til sammenlikning ble det på Nordlands- og Rørosbanen påkjørt hhv 117 og 94 dyr i 2007. NSB har derfor gjeninnført våpen i togene på disse to strekningene. På disse strekningene oppbevares våpenet uten sluttstykke og lokførerne må selv kvittere ut sluttstykke ved tjenestestart. NSB opplyser om at selskapet ikke har rettslig adgang til å pålegge lokførerne å avlive påkjørte dyr, og ordningen må derfor baseres på frivillighet. Ordningen har imidlertid blitt godt mottatt av lokførerne. De berørte lokførerne må gjennomgå kurs i regi av Norges Jeger- og Fiskeforbund, og et stort antall lokførere ønsker å kunne benytte seg av denne muligheten. Dyrepåkjørsler er ikke minst en belastning for det berørte ombordpersonalet.
NSBs ordning med våpen i togene på Nordlands- og Rørosbanen er ment som et supplement til den avlivingen som foretas av de kommunale viltforvaltningene. Ordningen har imidlertid begrensninger ift at avliving kun kan skje i de tilfellene der dyret blir liggende i nærheten av sporet. Lokfører kan av sikkerhetsmessige hensyn ikke forlate tog med passasjerer for å følge et skadet dyr som beveger seg bort fra sporet, og NSB er derfor avhengig av at de kommunale viltforvaltningene kan rykke ut. Lokførers bruk av våpen utgjør også en risiko siden avliving ofte vil skje i terreng der lokfører ikke er lokalkjent, under varierende værforhold og usikkerhet rundt omkringliggende bebyggelse.
På Gjøvikbanen ble det, i de togsettene som trafikkerer denne strekningen, montert våpenskap som ble tatt i bruk i januar d.å. Et flertall av lokomotivførerne som tjenestegjør her ønsker å kunne benytte seg av muligheten for avliving av skadde dyr. Kostnadene ved disse tiltakene er ikke fullstendig klarlagte ennå, og det er for tidlig å si noe om effekten av tiltakene. Jeg opplever dialogen departementet har med NSB Gjøvikbanen AS om denne ordningen som meget god og departementet har blitt holdt fortløpende orientert om tiltakene.
De nevnte prosjektene evalueres fortløpende og departementet er i en fortsatt god dialog med de berørte partene. Før det tas stilling til om våpen bør gjeninnføres permanent tilbake i tog på de mest belastede strekningene, er det nødvendig å se på alle effekter og virkninger av de ovennevnte tiltakene. Det er i forlengelsen av dette viktig å se på både forebyggende, begrensende og lindrende tiltak også i tiden fremover og dette er en sak som blir prioritert.