Skriftleg spørsmål fra Ulf Isak Leirstein (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:813 (2007-2008)
Innlevert: 12.03.2008
Sendt: 13.03.2008
Svart på: 28.03.2008 av finansminister Kristin Halvorsen

Ulf Isak Leirstein (Uav)

Spørsmål

Ulf Isak Leirstein (FrP): Hvilke krav mener finansministeren må stilles til hawalavirksomhet dersom slik virksomhet skal kunne operere lovlig i Norge på lik linje med banker og andre finansinstitusjoner i Norge, og hva vil finansministeren gjøre for å snarest stanse slik ulovlig bankvirksomhet?

Grunngiving

Det har den siste tiden vært fokus på den mulighet pengeoverføringssystemet hawala gir for hvitvasking, økonomisk kriminalitet og terrorfinansiering, samt norske myndigheters manglende fokus og oppfølging av slik ulovlig bankvirksomhet, blant annet i Dokument 2 på TV2 mandag.
Dette er sterkt uheldig, og det ønskes besvart i hvilken grad disse uheldige konsekvensene ville blitt forebygget dersom hawala-agenter hadde måttet følge de gjeldende regler for banker og andre finansinstitusjoner i blant annet Valutaregisterloven med tilhørende forskrift.
Det ønskes også besvart hva finansministeren vil foreta seg for å stanse den muligheten for økonomisk kriminalitet, hvitvasking og terrorfinansiering som dette systemet representerer i Norge i dag.

Kristin Halvorsen (SV)

Svar

Kristin Halvorsen: Spørsmålet er todelt. For det første spørres det om hvilke krav jeg mener "må stilles til hawalavirksomhet dersom slik virksomhet skal kunne operere lovlig i Norge på lik linje med banker og andre finansinstitusjoner". Jeg viser i denne forbindelse til mitt brev av 14. mars 2008 et utførlig svar på spørsmål nr. 792 fra stortingsrepresentant Hans Olav Syversen om overføring av penger gjennom hawalasystemer, som også dekker dette spørsmålet. Jeg redegjorde her for det oppdraget Finansdepartementet har gitt til Kredittilsynet i brev 12. mars 2008 om å vurdere ”aktuelle endringer i regelverket, og særlig finansieringsvirksomhetsloven kapittel 4a om valutavirksomhet, som på en forsvarlig måte kan bidra til å legge forholdene bedre til rette for at migranter lovlig kan sende penger til hjemlandet". Jeg redegjorde videre for enkelte sentrale hensyn som må tas i betraktning i vurderingen: Humanitære og utviklingsmessige hensyn tilsier på den ene siden at det bør være enkelt og rimelig for migranter å overføre penger lovlig til hjemlandet, mens blant annet nødvendigheten av å kombinere eventuelle lempeligere krav til konsesjon med et tilstrekkelig tilsyn på den annen side må være tilstrekkelig sikret. Det er vesentlig å hindre at vi etablerer et system der foretak med konsesjon fra norske myndigheter i praksis benyttes til å føre utbytte fra profittmotivert kriminalitet, blant annet fra hallikvirksomhet og narkotikaomsetning, ut av landet og som mulig kanal for finansiering av terrorisme. Det er ingen grunn til å være naiv i spørsmålet om disse systemene også er velegnet, og i praksis har blitt brukt, til slike formål. Jeg ga uttrykk for at Kredittilsynets vurdering vil gi et grunnlag for de avveininger som må gjøres og eventuelt videre oppfølging.
For det annet spørres det om hva jeg vil "gjøre for å snarest stanse slik ulovlig bankvirksomhet". "Hawalavirksomhet" er å anse som valutavirksomhet (veksling og betalingsformidling med utlandet) etter finansieringsvirksomhetsloven. Slik virksomhet må ha konsesjon enten som bank eller som finansieringsforetak og er dermed ulovlig etter gjeldende regler dersom den drives uten nødvendig konsesjon. Virksomhet vil da typisk også drives uten å oppfylle kravene etter hvitvaskingsloven om blant annet identitetskontroll av kunder og rapportering av mistenkelige transaksjoner til Økokrim, og virksomheten omfattes ikke av rapporteringsplikten etter valutaregisterloven om overføring av betalingsmidler inn og ut av Norge. Overtredelse av de aktuelle reglene i finansieringsvirksomhetsloven og hvitvaskingsloven er straffbart. I følge Økokrims "Rapport om uformelle verdioverføringssystemer i Norge – En strategisk analyse" av 26. oktober 2007, har Økokrim etterforsket ni saker knyttet til uformelle verdioverføringssystemer i Norge . Etterforsking og straffeforfølgelse av slike forhold ligger som kjent under politimyndighetenes ansvarsområder.