Skriftleg spørsmål fra Elisabeth Røbekk Nørve (H) til justisministeren

Dokument nr. 15:1600 (2007-2008)
Innlevert: 30.09.2008
Sendt: 30.09.2008
Svart på: 10.10.2008 av justisminister Knut Storberget

Elisabeth Røbekk Nørve (H)

Spørsmål

Elisabeth Røbekk Nørve (H): Folk på Sunnmøre kan risikere å ikke få nødvendig politihjelp. Politiet er lei av å jobbe overtid, og enkelte lensmannsdistrikt kan stå uten bemanning på kveldstid og i helgene.
Hva vil statsråden nå foreta seg for å sørge for at befolkningen på Sunnmøre og i Sogn og Fjordane får nødvendig politihjelp?

Grunngiving

Sunnmørsposten meldte lørdag 27. september 2008 at folk på Sunnmøre kan risikere å ikke få nødvendig politihjelp i helga. Det fremgår at flere kommuner på Sunnmøre kan risikere å stå uten politidekning denne helgen og flere helger fremover. Årsaken er at politiet på Sunnmøre, og i resten av landet, er luta lei av å jobbe overtid. Nå setter de seg på bakbeina, og konsekvensene kan bli dramatiske.
Hovedtillitsvalgt for politiet på Sunnmøre, Trond Arne Aglen sier at "I ytterste konsekvens kan det føre til at enkelte lensmannsdistrikt vil stå uten bemanning på kveldstid og i helgene." Og videre "Og det kan jo føre til dramatiske situasjoner."
Aglen uttaler at Sunnmøre er det dårligst bemannede politidistriktet i landet, med 1,1 politifolk per 1000 innbyggere, mens landsgjennomsnittet er på 1,8. Hittil er det brukt 11 500 timer akkumulert overtid på Sunnmøre. Aglen uttaler at dette koster mye penger og at "Vi hadde heller sett at dette gikk til nye stillinger."
Aglen håper nå at polititoppene på Sunnmøre vil holde seg unna beordring av politifolk til overtidsjobbing, og sier:

"Vi er jo klare over at det kan skje, at våre medlemmer blir beordret til å jobbe når de ikke ønsker.
Et eksempel er fra Sykkylven denne uka. En kvinnelig lensmannsbetjent ble beordret til å ha vakt på kveldstid, selv om hun satt hjemme i Ålesund med ansvar for barn. Heldigvis skjedde det ikke noe dramatisk i løpet av denne perioden."

I Lørdagsrevyen 27. september 2008 fremkom det at denne helgen hadde en nyutdannet politibetjent ansvaret for vaktholdet i 12 kommuner, for 53 000 innbyggere og halve Sogn og Fjordane. Reiseavstandene er store. Politibetjenten uttaler:

"Aktiv tjeneste som involverer det aller meste der det er folk til stede, det kan eg jo egentlig ikkje ta. Det går på vår egen sikkerhet."

Knut Storberget (A)

Svar

Knut Storberget: Innledningsvis vil jeg kort nevne at departementet tidligere hadde den direkte etatsstyringen av det enkelte politidistrikt. Da Politidirektoratet ble opprettet og politireformen vedtatt av et bredt flertall i Stortinget, innebar dette også vesentlige endringer i den administrative styringen av norsk politi. Etatsstyringsoppgavene for politidistriktene og de fleste særorganene ble delegert til Politidirektoratet, herunder ressursfordeling og resultatoppfølging.
Dette innebærer at politibudsjettet fordeles av Politidirektoratet. Fordelingen skjer ut fra en ressursfordelingsmodell basert på en rekke kriterier relatert til politiets oppgaveløsning, hvor kriminalitetsbekjempelse og trygghet representerer de viktigste områdene.
Hovedutfordringen for politi- og lensmannsetaten nå og en tid fremover er mangel på politiutdannet personell. Under Bondevik II-regjeringen var opptaket av studenter over de fire årene fra 2002 til 2005 til sammen 1128 studenter. Erfaring har vist at dette var for lavt. Antall ferdigutdannede politifolk i dag er med andre ord for lavt til å dekke behovet. Regjeringen økte derfor opptaket ved Politihøgskolen i 2007 og 2008 til 432 studenter pr. år. Allerede etter tre år med denne regjeringen er opptaket høyere – dvs. 1224 studenter – enn det Bondevik II-regjeringen hadde i løpet av fire år. I statsbudsjettet for 2009 foreslår regjeringen å øke opptaket på Politihøgskolene til rekordhøye 552 studenter. Politihøgskolens budsjett foreslås styrket med 30 mill. kr.
I tillegg til å øke opptaket ved Politihøgskolen arbeider vi med å organisere politiet på en bedre måte. Utdannede polititjenestemenn må i større grad ut i aktiv tjeneste, og de oppgavene som like gjerne kan utføres av sivile, bør utføres av sivile. Politidirektoratet har satt i gang en rekke tiltak, bl.a. rekruttering av personell med annen utdanning, eksempelvis arrestforvarere, for å frigjøre polititjenestemenn for politioppgaver. Samtidig arbeider vi med tiltak for å beholde eldre politifolk lenger i jobb. Det er nå 149 tjenestemenn som fortsatt er i tjeneste som følge av seniorpolitiske tiltak i politidistriktene.
Spørsmålet om Sunnmøre politidistrikt og Sogn og Fjordane politidistrikt er forelagt Politidirektoratet og politimesterne.
Etter politimesterens syn har Sunnmøre politidistrikt en organisering og tjenesteordninger som er effektive og godt tilpasset distriktets totale ressurser. Selv om distriktet har en god polititjeneste som ivaretar tryggheten til befolkningen, må politimesteren til enhver tid foreta strenge prioriteringer.
Når det gjelder helgen 26.- 28. september 2008 rapporterer distriktet at de opprettholdt normalt beredskapsnivå bortsett fra natt til lørdag og søndag. På grunn av sykdom ble det disse nettene bemannet to patruljer mot normalt tre i region Ålesund med nabokommuner. Det ble fra politiets side respondert på ordinær måte på alle hendelser.
Hva gjelder situasjonen i Sogn og Fjordane politidistrikt opplyser kst. politimester at en ansatt som var satt opp på helgevakt 20. – 21. september 2008 i ”Stor-Sunnfjord” ble syk. I den anledning valgte distriktet i perioder å bemanne en patrulje med en politibetjent, samtidig som andre tjenestemenn ble beordret til reservetjeneste. Ut fra en helhetsvurdering ivaretok denne løsningen beredskapen i distriktet på en best mulig måte.
Justisdepartementet arbeider for å skaffe politiet ressurser og rammevilkår som setter etaten i stand til å ivareta publikums behov for service og beredskap. Ikke bare har denne regjeringen videreført den økning som Bondevik II-regjeringen la opp til før valget i 2005, men vi har i tillegg økt politiets budsjetter med om lag 800 mill. kr i perioden 2006 – 2009. I tillegg kommer kompensasjon for lønns- og prisvekst.