Skriftleg spørsmål fra Peter Skovholt Gitmark (H) til fornyings- og administrasjonsministeren

Dokument nr. 15:10 (2008-2009)
Innlevert: 01.10.2008
Sendt: 03.10.2008
Rette vedkommende: Arbeids- og inkluderingsministeren
Svart på: 14.10.2008 av arbeids- og inkluderingsminister Dag Terje Andersen

Peter Skovholt Gitmark (H)

Spørsmål

Peter Skovholt Gitmark (H): Pensjonsforliket slår fast at det skal lønne seg å arbeide. Det gjøres bl.a. med at personer som jobber etter fylte 67 år får tilleggspensjon fra folketrygden. Dessverre er det ulik praksis knyttet til dette. Kristiansand Kommunale Pensjonskasse mener beløpet skal være en del av samordningen og arbeidstaker nyter derfor ikke godt av det. Høyre mener dette er helt urimelig og mener det er i strid med prinsippet om at arbeid skal lønne seg.
Hva vil statsråden gjøre for å fjerne denne urimeligheten?

Grunngiving

Landets kommunale pensjonskasser praktiserer regelverket ulikt, selv om det er en statlig tilleggsytelse. I Trondheim får alle som søker fritak for samordningen, og i Oslo legges ikke tilleggspensjonen inn i samordningen.
En lik praktisering av en statlig ordning må være en selvfølge.

Dag Terje Andersen (A)

Svar

Dag Terje Andersen: Spørsmålet er stilet til fornyings- og administrasjonsministeren, men besvares av meg som ansvarlig statsråd for samordning mellom tjenestepensjoner og folketrygdytelser.
Stortinget vedtok i 2005 og 2007 viktige prinsipper for en ny fleksibel alderspensjon fra folketrygden. Blant annet skal alle år med arbeidsinntekt telle med ved beregning av pensjonen. Pensjonsreformen skal omfatte hele pensjonssystemet, herunder tjenestepensjoner både i offentlig og privat sektor. Arbeidet med offentlig tjenestepensjon startet opp høsten 2008 i et partssammensatt utvalg som jeg leder.
Spørsmålet fra stortingsrepresentant Peter S. Gitmark omhandler gjeldende regler for samordning av kommunal tjenestepensjon med alderspensjon fra folketrygden. De kommunale tjenestepensjonsordningene reguleres i utgangspunktet av egne vedtekter, men pensjonene tilsvarer de som ytes etter lov om Statens pensjonskasse. Alle offentlige tjenestepensjoner omfattes av lov om samordning av pensjons- og trygdeytelser (samordningsloven).
De offentlige tjenestepensjonsordningene er såkalte bruttoordninger som sikrer offentlig ansatte en alderspensjon på minst 66 prosent av sluttlønnen ved full opptjeningstid. Pensjonen fra folketrygden utbetales fullt ut, mens tjenestepensjonen reduseres gjennom samordningsfradrag. Vanligvis utgjør dette fradraget ¾ grunnbeløp og hele tilleggspensjonen når tjenestepensjonen er gitt for full opptjeningstid (vanligvis 30 år).
Tjeneste utover 30 år gir ikke høyere brutto tjenestepensjon, det vil si før samordning, med mindre pensjonsgrunnlaget (sluttlønn) øker. Folketrygden er fullt opptjent etter 40 år. Personer som ikke har full opptjeningstid i folketrygd ved fylte 67 år, vil få høyere pensjon fra folketrygden ved å fortsette i arbeid. Etter hovedregelen vil samordningsfradraget i tjenestepensjonen øke tilsvarende. Den som fortsetter i tjenesten i det offentlige etter fylte 67 år vil således normalt ikke få høyere pensjon.
Det gjelder et unntak fra hovedregelen for personer som har sluttet i offentlig tjeneste og tatt ut tjenestepensjon og som får økt tilleggspensjon fra folketrygden på grunnlag av opptjening etter fylte 67 år. Dette følger av samordningsloven § 23 nr. 2 femte ledd og forskrift av 21.12.2004 nr. 1742. I slike tilfeller skal økningen i tilleggspensjonen holdes utenfor samordningen. Det forekommer konstellasjoner der dette ikke vil være til fordel for pensjonisten, og i disse tilfellene kommer unntaket ikke til anvendelse.
Ovennevnte unntaksregel følger av lov og forskrift og gjelder for alle tjenestepensjonsordninger som omfattes av samordningsloven. Pensjonister som mener reglene er anvendt feil, kan bringe saken inn for Trygderetten. På grunnlag av opplysninger som framkommer av spørsmålet, vil departementet be den aktuelle pensjonskassen om nærmere opplysninger i sakens anledning.