Dokument nr. 15:146 (2008-2009) Innlevert: 24.10.2008 Sendt: 27.10.2008 Svart på: 05.11.2008 av helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen
Øyvind Halleraker (H): Det er utarbeidet forslag til landsverneplan for den statlige delen av helsesektoren.Kan helseministeren forsikre om at et vernevedtak for en gitt bygning i et av våre helseforetak ikke blir til hinder for, eller argument mot videre naturlig utbygging av institusjonen?
Bjarne Håkon Hanssen: Regjeringen besluttet i 2006 at alle statlige sektorer skal utarbeide sektorvise landsverneplaner. Denne beslutningen baserte seg på en alminnelig erkjennelse av at staten ikke i tilstrekklig grad hadde ivaretatt sitt ansvar i forhold til kulturminnevernet. Formålet med å etablere landsverneplaner er å bidra til vern av et utvalg kulturminner og kulturmiljøer som dokumenterer de ulike sektorenes historie og utvikling. Helse- og omsorgsdepartementet igangsatte etter Regjeringens beslutning et arbeid med bistand fra Forsvarsbygg, for å etablere en landsverneplan for den statlige delen av helsesektoren – spesialisthelsetjenesten. Denne planen er imidlertid ikke helt ferdigstilt, da en så at det var behov for en særskilt dialog med Riksantikvaren for enkelte eiendommer som er omtalt i det foreløpige utkastet til landsverneplan. Når departementet ferdigstiller sitt forslag til landsverneplan, så vil denne bli oversendt til Riksantikvaren, og vil danne grunnlag for en eventuell formell fredning etter kulturminneloven.Det er åpenbart at en benytter et eventuelt vedtak om vern for å sikre kulturminner for fremtiden. Dette innebærer imidlertid ikke at en legger en ”glassklokke” over alle bygninger som blir vernet. Konsekvensene av et formelt vern er at en må forholde seg til kulturminnemyndighetene i spørsmål om fysisk utvikling av eiendommer og bygninger som er omfattet av et slikt vern. Det at sektoren har en egen landsverneplan, vil imidlertid gjøre disse avklaringene lettere for både helseforetakene og kulturminnemyndighetene ved at begge parter får en enklere og mer forutsigbar samhandling. Kulturminnemyndighetene vil både kunne gi råd og veiledning i spørsmål om utvikling av konkrete bygg, eller eventuelt også gi dispensasjoner fra vern hvis samfunnshensyn skulle tilsi dette.