Skriftleg spørsmål fra Inge Lønning (H) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:255 (2008-2009)
Innlevert: 12.11.2008
Sendt: 13.11.2008
Svart på: 20.11.2008 av helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen

Inge Lønning (H)

Spørsmål

Inge Lønning (H): Hvordan vil statsråden følge opp forslaget til direktiv om pasientrettigheter og grensekryssende helsetjenester i EU?

Grunngiving

Kommisjonen fremla 2. juni 08 forslag til direktiv om pasientrettigheter og grensekryssende helsetjenester i EU. Forslaget er merket som EØS-relevant. Forslaget innebærer at pasienter på visse vilkår kan få dekket utgifter til helsehjelp i EU/EØS-land. Videre innebærer forslaget at pasientene skal få bedre informasjon om grensekryssende helsetjenester, og at det skal etableres administrative prosedyrer som sikrer retten til helsehjelp på tvers av landegrensene.
Det er viktig at også norske pasienter får nytte av de utvidede pasientrettighetene i EU/EØS-området, herunder retten til å benytte helsetjenester i andre land for det offentliges regning på bestemte vilkår. I denne sammenheng er det avgjørende at det gis god informasjon, og at det etableres prosedyrer som sikrer en effektiv forvaltning av regelverket. Det må vurderes om disse pasientrettighetene skal forvaltes utenfor de regionale helseforetakene, slik at pasientene får en uavhengig vurdering av søknader om refusjon for utenlandsbehandling.

Bjarne Håkon Hanssen (A)

Svar

Bjarne Håkon Hanssen: Som representanten viser til, fremla Europakommisjonen 2. juli i år et forslag til direktiv om pasientrettigheter ved grensekryssende helsetjenester. Direktivforslaget inneholder regler om pasienters rett til utgiftsdekning etter behandling i andre EU/EØS-land. Det inneholder også regler om informasjon og bistand til pasienter samt regler om hvilket lands rett som kommer til anvendelse ved grensekryssende helsetjenester. Forslaget har dessuten bestemmelser om landenes ansvar for å sikre at helsetjenester holder høy kvalitet og leveres sikkert og effektivt, og for at det finnes systemer for klage og erstatning dersom det likevel oppstår skade. Videre har direktivforslaget bestemmelser om samarbeid mellom landene.
Jeg orienterte 18. september i år Stortingets Europautvalg om direktivforslaget. Som jeg sa da, mener jeg direktivforslaget er en av de viktigste europapolitiske sakene fremover. Jeg legger til grunn at direktivforslaget er EØS-relevant, men i tråd med vanlig praksis vil spørsmålet om EØS-relevans bli vurdert etter at direktivforslaget er sluttbehandlet i EU.
Direktivforslaget vil bli behandlet i Rådet og Europaparlamentet etter medbestemmelsesprosedyren. Det antas at prosessen med behandlingen av forslaget vil ta to til fire år. I denne fasen har Norge ingen formell rolle i saken, men jeg vil følge prosessen nøye. Direktivforslaget er sendt en rekke instanser og organisasjoner til orientering og for eventuelle innspill til Helse- og omsorgsdepartementet innen 1. desember 2008.
Som kjent er det først når direktivforslaget er sluttbehandlet i EU, at det vil være aktuelt å fatte beslutning om direktivet skal innlemmes i EØS-avtalen. Dersom det innlemmes, må direktivet implementeres i norsk rett. I dette tilfelle er vi imidlertid allerede i gang med å innføre i norsk rett deler av det direktivet omhandler. Ikke fordi vi foregriper direktivprosessen og en eventuell innlemmelse i EØS-avtalen, men fordi deler av direktivet er en kodifisering av EF-domstolens praksis med hensyn til hva som ligger i de fire friheter. EF-domstolens forståelse av reglene om fri bevegelighet for tjenester innebærer at pasienter på visse vilkår skal få refusjon av utgifter til helsehjelp mottatt i andre EU/EØS-land. Dette fordi helsetjenester er å anse som tjenester i EF-traktatens forstand, og pasienter er tjenestemottakere. Reglene om fri bevegelighet er en del av EF-traktaten og EØS-avtalen. Reglene gjelder for Norge på samme måte som for EU-landene. De rettigheter for pasienter som følger av reglene om fri bevegelighet for tjenester, må innføres i norsk rett uavhengig av direktivforslaget.
På denne bakgrunn har vi påbegynt arbeidet med å innføre en refusjonsordning for utgifter pasienter har hatt til helsehjelp i andre EU/EØS-land. Helse- og omsorgsdepartementet sendte 16. juni i år på høring forslag til lovendringer med tanke på innføring av en refusjonsordning for ”ikke-sykehusbehandling”. EF-domstolen har slått fast at pasientene må få refundert slik behandling fra hjemlandet uten forhåndsgod-kjenning. Forutsetningen er at behandlingen ville blitt dekket om den var mottatt i hjemlandet.
Det antas hensiktsmessig at behandlingen av slike refusjonssøknader legges til én instans. I høringsnotatet foreslås det derfor at administrering av den nye refusjonsordningen legges til den instans som behandler andre helserefusjonskrav. Det tas sikte på at helserefusjonsfeltet overføres fra NAV til Helsedirektoratet fra 1. januar 2009. Et annet spørsmål er hvilke(n) instans(er) som skal belastes refusjonsutgiftene. I høringsnotatet skisseres ulike modeller for plassering av finansieringsansvaret. Vi tar sikte på å fremlegge odelstingsproposisjon i saken våren 2009.
Informasjon om refusjonsordningen vil være viktig. Både for at pasienter skal kjenne til ordningen, og for at de skal få kunnskap om hvilke vilkår som gjelder for refusjon. Hvilke informasjonstiltak som bør iverksettes for å ivareta dette, må vurderes nærmere.
Direktivforslaget legger opp til at landene skal sørge for mekanismer som sikrer at pasienter kan få informasjon om helsehjelp og pasientrettigheter i andre EU/EØS-land. Det foreslås også at landene skal opprette nasjonale kontaktpunkter for grensekryssende helsetjenester som skal sørge for informasjon og bistand til pasienter. Dersom disse bestemmelsene i direktivforslaget blir vedtatt og direktivet blir innlemmet i EØS-avtalen, vil opprettelse av slike mekanismer og kontaktpunkt bli en del av implementeringen av direktivet.