Skriftleg spørsmål fra Bård Hoksrud (FrP) til justisministeren

Dokument nr. 15:265 (2008-2009)
Innlevert: 13.11.2008
Sendt: 13.11.2008
Svart på: 19.11.2008 av justisminister Knut Storberget

Bård Hoksrud (FrP)

Spørsmål

Bård Hoksrud (FrP): En økning i kostnadene for å drifte det nye nødnettet for kommunene på oppimot 75 % er langt ut over de forutsetningene som lå til grunn når Stortinget behandlet innføring av det nye nødnettet i 2004.
Når kostnadssprekkene nå kommer så klart til syne, vil statsråden nå sørge for at det kommer på plass en ordning som sikrer at kommunenes utgifter i forbindelse med det nye nødnettet blir i tråd med Stortingets intensjon om at utgiftene ikke skal fravike vesentlig fra de samlede utgiftene kommunene har?

Grunngiving

I forbindelse med utbyggingen av det første utbyggingstrinnet av det nye nødnettet som er i gang med å bli etablert, synes det nå som om at merkostnadene for etableringen blir langt høyere enn det som var forespeilet da Stortinget behandlet saken. Så langt undertegnede er kjent med er det ingen ting som tyder på at de økte kostnadene vil bli kompensert fra staten sin side. Så vidt undertegnede også er kjent med er den kraftige økningen i kostnadene ikke i tråd med Stortingets forutsetninger. Lørenskog kommune dokumenterer at mens brukerkommunene i 2003 betalte kr 26, 50 pr. innbygger til det interkommunale Nedre Romerike brann- og redningsvesen oppgis behovet å være 46 kr pr innbygger i 2008. Legger en til økningen for helsetjenesten er det snakk om en økning på over 75%.
I tidligere spørsmål til statsråden om forholdet, svarte statsråden den 19. juni i år at ”utgiftene skulle dekkes innenfor etatenes til enhver tid gjeldende budsjettrammer”, samtidig som det ble forutsatt at ”driftsutgiftene for det nye nødnettet ikke skulle fravike vesentlig fra de samlede utgifter etater og kommuner har i dag”.
For Lørenskog kommune viser jo dette med all tydelighet at utgiftene vil bli langt høyere enn svaret fra justisministeren var i juni. Beregninger tyder nå på at merutgiftene for kommunene i hele landet vil beløpe seg til ca. 100 mill. kroner pr. år fremover.

Knut Storberget (A)

Svar

Knut Storberget: Jeg henviser innledningsvis til mitt brev av 19.6.2008 om Nødnett til representanten Hoksrud, der jeg bl.a. redegjorde for de økonomiske forhold som er lagt til grunn for innføring av Nødnett i Norge. Der fremgikk det bl.a. at Direktoratet for nødkommunikasjon (DNK), etter en anbudsprosess og i samarbeid med nødetatene, har valgt ut en uhildet tredjepart til å gjennomføre en kostnadsanalyse av utgifter før og etter innføringen av Nødnett. Det ble også presisert at Justis- og politidepartementet (JD) vil komme tilbake med en mer detaljert redegjørelse av de økonomiske virkningene for kommunene når disse målingene forligger. Arbeidet med målingene er nå i gang, og når tallene fra denne rapporten er klare, vil vi ha et godt grunnlag for å vurdere fordelingen av kostnader mellom etatene, og det totale kostnadsbildet.
JD er ikke kjent med de beregningene som det refereres til, og vil avvente analysen fra en uhildet edjepart før det trekkes konklusjoner om eventuelle kostnadsøkninger for en eller flere sektorer. Det fremgikk også i mitt svar i juni 2008 at det har vært en forutsetning at mulige innsparinger i en av nødetatene skal benyttes til å dekke mulige merkostnader hos andre etater. Basert på de foreslåtte prinsippene for brukerbetaling, antall innmeldte brukere, fordeling av brukere i forhold til brukerprofilene og prising av disse, antas det at det vil skje en omfordeling av utgifter mellom sektorene; spesialisthelsetjenesten får redusert sine totale utgifter, mens de kommunale brannvesen, kommunehelsetjenesten og politiet får økt sine utgifter. Med bakgrunn i dette planlegges det å omfordele midler fra spesialisthelsetjenesten til politi og kommunesektoren. Regjeringen vil foreslå at innsparte beløp i spesialisthelsetjenesten gradvis rammeoverføres for å dekke merutgifter hos politi og kommuner. Størrelsen på rammeoverføringen vil bli basert på den uavhengige kostnadsanalysen av de faktiske sambandsutgiftene før og etter innføringen av Nødnett.
Jeg vil samtidig få påpeke at staten som kjent dekker fullt ut den store investeringen i ny teleinfrastruktur, radionettverket, nytt digitalt utstyr i alle kommunikasjonssentraler også kommenes sentraler og full utskifting av alle radioterminaler brukerne, etatene og kommunene kan nøye seg med å betale for bruk og drift av Nødnett, noe som skal skje gjennom den planlagte brukerbetalingsordningen.
Det har også hele tiden vært forutsatt at det i tillegg til brukerbetalingsordningen vil påløpe utgifter for kommunene til leie av datalinjer, opplæring av personell, brukerstøtte, løpende utskifting av radioterminaler og administrasjon av brukere i nettet. I tillegg må kommunene selv legge forholdene til rette, teknisk og bygningsmessig, slik at det nye utstyret kan implementeres i kommunenes kontrollrom. Alt dette vil medføre kostnader for kommunene. Kostnadene må imidlertid sees i sammenheng med tilsvarende kostnader som kommunene har hatt og har for å etablere og drifte sine nåværende kommunikasjonsløsninger og hva det ville kostet, dersom staten hadde overlatt til kommunene selv å investere i nye, tidsmessige, lokale radionett for sine brannvesen og kommunehelsetjeneste.
Det må nok påregnes visse forskjeller mellom ulike kommuner basert på forskjeller i kostnadsnivå tilknyttet dagens kommunikasjonsløsninger i kommunene.
Det ble i St.prp. nr. 30 (2006-2007) lagt til grunn at inntekter fra brukere utover kjernebrukerne skal gå til å redusere betalingsnivået for alle brukerne. Prisnivået som foreløpig er indikert for brukerbetalingsordningen er således en maksimalpris som forventes redusert etter hvert som flere brukergrupper tar nettet i bruk. DNK har opplyst at de har kontakt med en rekke organisasjoner som kan være aktuelle som brukere av Nødnett i fremtiden. Per i dag, innen Nødnett er ferdig utbygget, vil direktoratet imidlertid prioritere å få nettet implementert hos nødetatene først.
Jeg vil avslutningsvis bemerke at Justisdepartementet og senere Direktoratet for nødkommunikasjon, hele tiden har involvert Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon – KS, i de forhold som berører kommunesektoren. Dette har også vært tilfelle i utarbeidelsen av prinsipper for brukerbetalingen, jf. St. prp. nr. 30 (2006-2007). I tillegg henviser jeg til at bl.a. brukerbetalingsordningen er tema i konsultasjonsordningen mellom staten og kommunesektoren, og at samme tema er definert som en kostnadsberegningssak, dvs. et system for tettere samarbeid mellom staten og KS om kostnadsberegninger. Den ovennevnte uavhengige kostnadsanalysen om sambandskostnader vil inngå i dette samarbeidet.