Skriftleg spørsmål fra Per-Kristian Foss (H) til finansministeren

Dokument nr. 15:583 (2008-2009)
Innlevert: 26.01.2009
Sendt: 27.01.2009
Svart på: 04.02.2009 av finansminister Kristin Halvorsen

Per-Kristian Foss (H)

Spørsmål

Per-Kristian Foss (H): Ved næringsmessig utleie av fritidsboliger råder det etter loven om merverdiavgift av 01.01.08 stor uklarhet i hvem som har krav på å bli registrert som utleier i merverdiavgiftsregisteret.
Når kommer skattemyndighetene med klare retningslinjer for hva som skal til for å bli ansett som næringsdrivende slik at man kan bli registrert i merverdiavgiftregisteret?

Grunngiving

Fra og med 01.01.08 er det i loven om merverdiavgift vedtatt at det ved næringsmessig utleie av fritidsboliger skal beregnes utgående merverdiavgift med lav sats (8 %).
Dette innebærer at alle næringsdrivende som leier ut fritidsboliger fra og med 01.01.08 skal betale inn 8 % mva. av leieinntektene og at de får fradrag for all merverdiavgift som de betaler for driftskostnader, vedlikeholdskostnader og kostnader ved påkostninger på eksisterende og oppføring av nye utleieenheter.
Reglene er uklare, og skattemyndighetene har ennå ikke kommet med avklarende retningslinjer for hva som skal til for å drive næringsmessig utleie. Flere har erfart at søknader ikke behandles likt, og at aksjeselskaper (som i skatterettslig forstand alltid driver næring hvis ikke vedtektene sier noe annet), er blitt nektet registrering i merverdiregisteret med begrunnelsen "ikke næringsvirksomhet".
Vi vil på bakgrunn av dette derfor søke en avklaring rundt disse forholdene snarest.

Kristin Halvorsen (SV)

Svar

Kristin Halvorsen: Det er riktig som representanten Foss skriver at det ved næringsmessig utleie av fritidsboliger (hytter, ferieleiligheter og annen fritidseiendom) skal beregnes utgående merverdiavgift med lav sats (8 pst.).
I forarbeidene til denne bestemmelsen, er det gitt en generell redegjørelse for hva som følger av det alminnelige kravet til næringsvirksomhet etter merverdiavgiftsloven. Proposisjonen inneholder imidlertid ingen forslag om at det skal gjøres endringer i kravet til næringsvirksomhet som følger av det alminnelige kravet i merverdiavgiftsloven.
Det er i proposisjonen pekt på noen momenter som kan være relevante i den konkrete vurderingen i forbindelse med at loven utvides til å omfatte et nytt tjenesteområde. Når det gjelder hvilke momenter som kan være relevante står det i forarbeidene:

"I vurderingen av om det foreligger næringsmessig utleie av fritidseiendommer i merverdiavgiftslovens forstand, vil antall utleieenheter eller størrelsen på det samlede utleide areal etter departementets oppfatning være relevant, men ikke alene kunne være avgjørende for om aktivitetskravet er oppfylt. Med utgangspunkt i de(n) konkrete leieavtalen(e), må både lengden på leieforholdet, antall leietakere, størrelsen på vederlaget og hvilke forpliktelser utleier påtar seg overfor leietaker, tas i betraktning."

Det er videre gitt en beskrivelse av enkelte sider ved likningspraksis knyttet til skillet mellom passiv kapitalforvaltning og næringsvirksomhet uten at det foreslås at man på merverdiavgiftsområdet skal fastsette regler med tilsvarende innhold som det som følger av ligningspraksis.
Det pekes også på at selv om innholdet i virksomhetsbegrepet i utgangspunktet er det samme i skatte- og merverdiavgiftsretten, kan særlig hensyn bak merverdiavgiftssystemet medføre at de konkrete vurderinger kan slå ulikt ut. Et slik særlig hensyn er blant annet at merverdiavgiftsloven i størst mulig grad skal virke konkurransenøytral. Aktører i samme marked bør avgiftsmessig sett derfor ha samme vilkår.
Det vil derfor kunne oppstå situasjoner hvor konklusjonen på spørsmålet om det utøves næringsvirksomhet kan bli forskjellig avhengig av om det stilles i en skattemessig sammenheng eller i en merverdiavgiftsmessig sammenheng.
I forarbeidene uttrykkes det også at departementet vil følge utviklingen på dette området og vurdere et eventuelt behov for nærmere bestemmelser.
En slik evaluering av regelverket pågår nå i samarbeid mellom Skattedirektoratet og Finansdepartementet. Erfaringene så langt går ut på at næringsvurderingen er tidkrevende og at vurderingenes utpregete skjønnsmessige karakter kan gi opphav til ulik praksis både ved de ulike skattekontorene, men også innenfor en region.
Hovedsakelig for å sikre en enhetlig praktisering vurderer Finansdepartementet på denne bakgrunn å innføre forenklingsbestemmelser. Departementet gjennomgår for tiden et utkast til forskrift med nærmere bestemmelser om hva som skal til for å anses som næringsdrivende for utleiere av fritidseiendom. Det tas sikte på å sende forskriftsutkastet på alminnelig høring med det første.