Skriftleg spørsmål fra André Oktay Dahl (H) til justisministeren

Dokument nr. 15:748 (2008-2009)
Innlevert: 19.02.2009
Sendt: 20.02.2009
Svart på: 25.02.2009 av justisminister Knut Storberget

André Oktay Dahl (H)

Spørsmål

André Oktay Dahl (H): Kan statsråden gi en vurdering av behovet for økt forskningsinnsats knyttet til vitnepsykologi i Norge, herunder gi en tilbakemelding på hvorvidt etablering av en permanent fagenhet i vitnepsykologi er aktuelt for Regjeringen å gjennomføre?

Grunngiving

I brev fra Riksadvokaten datert 13.06.2007 gis det utvetydig støtte til at det etableres en permanent fagenhet i vitnepsykologi, jf. initiativ i brev fra professorene Svein Magnussen og Ulf Stridbech datert 18.04.2007. Professorenes initiativ overfor justisdepartementet kom i stand etter at statsråden tidligere understreket betydningen av forsterket forskningsinnsats på et område som er av stor rettssikkerhetsmessig betydning, men som er underkommunisert i Norge. Forskning fra blant annet USA viser med all mulig tydelighet at feilkilder knytter til vitneutsagn er betydelig og stiller store krav til tolking, etterforskningen, rettsprosessen mv. for å forhindre justismord. Undertegnede besøkte selv nylig professor Ulf Stridbech som for tiden befinner seg ved John Jay College i New York City, og gjennomførte der møter med Steven D Penrod og Jennifer Dysart som er kapasiteter på området. Dette møtet ga nyttige avklaringer i forhold til utfordringene Norge står overfor.

Knut Storberget (A)

Svar

Knut Storberget: Jeg oppfatter det som svært viktig at aktørene i strafferettspleien og især domstolene har så god kunnskap som mulig om de svakhetene som kan knytte seg til vitneforklaringer. Forskning om vitners atferd og rolle i strafferettspleien er et viktig bidrag til å belyse spørsmålet om rettssikkerhet og kvalitet gjennom prosessen. Jeg er derfor enig i at det bør forskes ytterligere på dette området.
Det er generelt viktig at Justisdepartementet bidrar økonomisk til forskning som øker kunnskapen rundt hvilke deler av strafferettsapparatet som kan innebære en risiko for uriktige domfellelser. Justisdepartementet gir derfor økonomisk støtte til flere forskningsprosjekter som har til formål å avdekke svakheter i straffesakssystemet.
Når det konkret gjelder spørsmålet om etablering av en permanent fagenhet i vitnepsykologi, og den søknaden om økonomisk støtte fra Justisdepartementet til en slik enhet som det vises til som bakgrunn for spørsmålet, har vi vurdert det som prinsipielt uriktig at Justisdepartementet gir en form for driftstøtte til dette. Det ble søkt om støtte til finansiering av 3,5 forskerstillinger og driftsmidler med en årlig finansiering av 2,9 mill. kroner, over en 5 års periode. Det er av flere grunner uvanlig at et sektordepartement finansierer slik grunnforskning det her ville være tale om. Dette har sammenheng med at forskningsmidler direkte fra et sektordepartement i regelen vil innebære at det gis enkelte føringer på forskningstemaer, rapportering, formidling etc. Slike føringer i relasjon til grunnforskning ville kunne innebære en uheldig inngripen i Kunnskapsdepartementets ansvarsområde og universitetenes autonomi.
Jeg utelukker imidlertid ikke at det vil kunne være aktuelt at Justisdepartementet støtter en mer prosjektbasert forskning innen vitnepsykologi.