Skriftleg spørsmål fra Gjermund Hagesæter (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:750 (2008-2009)
Innlevert: 19.02.2009
Sendt: 20.02.2009
Svart på: 02.03.2009 av finansminister Kristin Halvorsen

Gjermund Hagesæter (FrP)

Spørsmål

Gjermund Hagesæter (FrP): Ifølge VG 19. februar er grensehandelen med alkohol i Sverige nå på sin "all time high". Aldri har nordmenn handlet mer alkohol i Sverige.
Innser finansministeren nå at det norske avgiftsnivået på alkohol er altfor høyt og at det medfører arbeidsplasser og omsetning på den andre siden av grensen istedenfor i Norge?

Grunngiving

I fjor fraktet nordmenn 16,3 millioner liter brennevin, vin, sterkøl og cider over svenskegrensen. Aldri har flere liter alkohol blitt fraktet over grensen.
Totalt handlet nordmenn i fjor 1 mill. liter brennevin, 6,6 mill. liter vin og nesten 8 mill. liter sterkøl (over 3, 5 volumprosent). I tillegg ble det handlet 800.000 liter cider. Dette er omsetning norsk næringsliv går glipp av, og følgelig arbeidsplasser som heller kunne vært i Norge.
Siden Vin- og brennevinsleverandørenes forening startet målingene av grensehandel, har faktisk grensehandelen med brennevin sunket (23 pst.), mens vin har økt med 17 pst. og sterkøl har økt med 50 pst. Dette er selvsagt av betydning for norske ølbryggerier, som sliter med høye avgifter og lønnsomhet.
Kombinasjonen av svak svensk krone og høye norske alkoholavgifter legger til rette for økt grensehandel også i 2009.
Prisforskjellen er stor for produkter som Absolut Vodka 1 liter, som er 123 kroner billigere i Sverige. Baileys Original Irish Cream er 80 kroner billigere per liter. For en del rødvin ligger prisavslagene på om lag 50 prosent.

Kristin Halvorsen (SV)

Svar

Kristin Halvorsen: Som ventet er det vanskelig å skaffe pålitelig statistikk over den uregistrerte handelen, hvorav grensehandel er viktig, i tillegg til taxfree handel, smugling og hjemmebrenning. En er derfor henvist til ulike indikatorer på bl.a. grensehandel. Disse indikatorene er best egnet til å belyse utvikling over tid – i mindre grad til å beregne absolutt nivå. Det er ulike forhold som kan ha betydning for grensehandelen, bl.a. utvikling i valutakursene.
En vanlig brukt indikator på utviklingen i grensehandel av alkohol er omsetningen på det svenske Systembolaget i grensenære områder mot Norge (først og fremst Strømstad, Eda, Årjäng). For 2008 viser denne indikatoren en nedgang i omsetningen av brennevin med nesten 3 pst., en økning for vin med rundt 3,5 pst. og en økning for øl med mellom 6 og 7 pst. Dette mønsteret samsvarer i grove trekk med statistikken fra VBF. Ovenstående bekrefter det som representanten Hagesæter påpeker, at det skjer en dreining i grensehandelen over fra brennevin til vin og øl.
Ifølge tall fra Vinmonopolet foregår det en dreining også i innenlands omsetning, fra brennevin mot vin. Tall fra Vinmonopolet viser at mens volum av brennevin økte med rundt 1 pst., økte volum av vin med om lag 4,5 pst. Det kan ellers nevnes at grensehandelen er relativt beskjeden sammenlignet med innenlandsk omsetning. For brennevin viser anslagene at grensehandel utgjør mellom 4 og 5 pst., og for vin mellom 8 og 9 pst. av omsetningen på Vinmonopolet.
Omregnet til liter ren alkohol viser tallene fra Systembolaget en vekst på om lag 1,3 pst. fra 2007 til 2008. Tall fra VBF viser om lag samme vekst, 1,4 pst. I samme periode økte omsetningen på Vinmonopolet regnet i ren alkohol med 3,2 pst., dvs. en sterkere vekst enn anslått for grensehandelen.
Endelig kan nevnes at den årlige veksten i grensehandel med ren alkohol mellom 2004 og 2007 var over 5 pst. Året 2008 peker seg derfor ikke ut som et år med spesielt sterk vekst.
Departementet vil fortsatt følge med i utviklingen av grensehandelen, både for alkohol og andre varer.