Skriftleg spørsmål fra Per-Kristian Foss (H) til statsministeren

Dokument nr. 15:1051 (2008-2009)
Innlevert: 22.04.2009
Sendt: 22.04.2009
Rette vedkommende: Finansministeren
Svart på: 04.05.2009 av finansminister Kristin Halvorsen

Per-Kristian Foss (H)

Spørsmål

Per-Kristian Foss (H): Medfører oppslaget i Finansavisen riktighet og har det vært diskusjoner, og/eller en prosess som ligner den som er beskrevet i Finansavisen og har det på noe tidspunkt vært diskusjoner eller prosesser i Regjeringen som ville endt med skattefritak for deler av Røkkes selskaper eller eierstrukturer?

Grunngiving

Jeg ønsker å stille disse spørsmålene til Statsministeren på bakgrunn av dagens (22.april 2009)oppslag i Finansavisen.
Her beskrives en prosess hvor Regjeringen skulle endre loven for å gi Kjell Inge Røkke mulighet for å opprette en skattefri stiftelse.

Kristin Halvorsen (SV)

Svar

Kristin Halvorsen: Da saken gjelder skatteforhold, er den overlatt meg til besvarelse
Våren 2008 ble myndighetene kontaktet i anledning Røkke-familiens daværende plan om å opprette en stiftelse. Den første kontakten var med Statsministerens kontor, som på grunn av skatteforholdene i planen henviste videre til Finansdepartementet som ansvarlig departement.
Finansdepartementet hadde etter dette et møte på embetsnivå med rådgivere for Røkke-familien. I dette møtet orienterte rådgiverne om planen om å opprette en stiftelse, og skriftlig materiale om denne planen ble framlagt. Det ble videre reist spørsmål om de skattemessige konsekvensene av å gjennomføre planen. De skattemessige spørsmålene gjaldt mulig utbyttebeskatning ved overføring av eiendeler (aksjer) fra Røkke-eid selskap til stiftelsen og forholdet til formuesskatt etter opprettelsen av stiftelsen.
Ideelle stiftelser er normalt skattefrie for både formue, f. eks. aksjer og bankinnskudd, og for formuesavkastning, f. eks. utbytte og renter. Videre er privat gaveoverføring fra stifter til stiftelsen normalt skattefri for begge parter. Dette gjelder i utgangspunktet også om gaven består i at stifteren lar sitt aksjeselskap overføre en stor aksjepost fra selskapet til stiftelsen. Men i særlige tilfeller kan det da bli spørsmål om stifteren skal utbyttebeskattes for uttaket av den selskapseide aksjeposten. Usikkerhet om dette kan skape økt behov for forhåndsavklaring av skattekonsekvensene ved en planlagt overføring.
En større overføring fra stifterens eget aksjeselskap vil redusere dette selskapets verdi tilsvarende, og dermed også normalt den skattepliktige formue for stifteren av å eie dette selskapet. Usikkerhet om formuesskattevirkningene for stifteren kan likevel inntre dersom han eller selskapet hans på forskjellig vis sikres uvanlige posisjoner eller rettigheter knyttet til overføringen. Dels kan dette skyldes spesielle vedtektsreguleringer i stiftelsen om styreforhold og forvaltningen der av de mottatte aksjer, dels kan det skyldes stemmerettsregulering og aksjonæravtale m.v. mellom stiftelsen og stifternes selskap om rettighetsforhold i det underliggende industriselskapet. Også slike reguleringer kan øke behovet for forhåndsavklaring av skattekonsekvenser.
De konkrete spørsmål i saken som ble reist om skattemessige konsekvenser av den planlagte overføringen, gjaldt forhåndsavklaring på flere av de områder som er skissert ovenfor.
Det ble fra departementets side påpekt at spørsmålene gjaldt skattemessige konsekvenser av en konkret planlagt og meget omfattende disposisjon, og at departementet ikke var rette instans til å avklare disse konsekvenser. Skattytere kan anmode om bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet for å få avklart de skattemessige konsekvensene av konkret planlagte disposisjoner. Røkke-familiens rådgivere ble derfor henvist til å anmode Skattedirektoratet om en slik bindende forhåndsuttalelse for å oppnå den ønskede avklaring. I tilknytning til møtet i departementet hadde rådgiverne enkelte telefoniske kontakter her om deres arbeid med en slik anmodning til direktoratet. Departementets veiledning til rådgiverne hadde en nøytral, prosessorientert karakter, og det ble presisert at direktoratet i henhold til praksis ville behandle anmodningen på selvstendig faglig grunnlag.
Finansdepartementet har utover dette ikke hatt kontakt med Røkke-familien eller deres rådgivere om denne saken. Skattedirektoratet har imidlertid orientert departementet om sin behandling av saken, og departementet har orientert Statsministerens kontor.
Under kontaktene her med Røkke-familiens rådgivere var spørsmål om lovendring ikke framme, og departementet har ikke på noe tidspunkt vurdert eller arbeidet med skattelovforslag knyttet til denne saken.
Jeg tilføyer at det ikke er uvanlig at departementets embetsverk har orienterende møter om enkelte større transaksjonsplaner med usikre skattekonsekvenser i næringslivet, med sikte på dialog for å finne en egnet prosess til mulig avklaring av usikkerheten. Denne samarbeidstradisjon i departementet går langt tilbake.