Skriftleg spørsmål fra Svein Flåtten (H) til finansministeren

Dokument nr. 15:1159 (2008-2009)
Innlevert: 11.05.2009
Sendt: 12.05.2009
Svart på: 20.05.2009 av finansminister Kristin Halvorsen

Svein Flåtten (H)

Spørsmål

Svein Flåtten (H): Vil finansministeren sørge for at private vannverk som ikke har erverv til formål, som følger lovens krav om selvkostprinsippet ved beregning av avgifter, og som tidligere har vært vurdert ikke-skattepliktige, fortsatt vil bli vurdert i denne kategori, slik at brukerne ikke påføres økte vannavgifter?

Grunngiving

Private vannverk mottar nå brev fra skattemyndighetene om at deres status som ikke-skattepliktige institusjoner endres til å være skattepliktige.
For mange har det vært langvarig praksis for at det ikke har vært skatteplikt.
Private vannverk som kun har til oppgave å skaffe medlemmene vann, altså overta en offentlig oppgave på "non-profit" basis, er det vanskelig å se har "erverv til formål", slik loven beskriver kriteriet for å pålegge skatteplikt.
Et annet forhold er at flere vannverk har hatt jevnlig dialog gjennom årene med de lokale ligningskontorer og fylkesskattekontorer og blitt vurdert til å ha skattefrihet, for noen i over 50 år.
For å kunne komme til den omvendte konklusjon slik skatteetaten nå synes å gjøre, må en forutsette endringer i lover eller forskrifter hos myndighetene, noe som det ikke er mulig å se har skjedd.
Når private vannverk samtidig overholder prinsippene og det formelle lovkravet om at vannavgiftene ikke skal overstige vannverkets nødvendige kostnader slik det er for kommunale vannverk (selvkostprinsippet), er det vanskelig å se begrunnelsene for å endre ligningspraksis.
Den endrede praksisen i skatteetaten vil påføre private vannverk økte omkostninger som igjen vil uttrykke seg i økte avgifter for medlemmene.

Kristin Halvorsen (SV)

Svar

Kristin Halvorsen: Etter skatteloven er selskaper og innretninger som ikke har erverv til formål, fritatt for formues- og inntektsskatt. Spørsmålet om institusjonen har erverv til formål eller ikke, beror på en konkret vurdering i det enkelte tilfellet. Viktige momenter ved denne helhetsvurderingen er formålet som er fastsatt i vedtektene, institusjonens oppbygging og den virksomhet som institusjonen driver. Hvis en institusjon som ikke har erverv til formål driver økonomisk virksomhet, vil den likevel være skattepliktig for inntekt og formue fra denne virksomheten utover visse beløpsgrenser.
En innretning som først klassifiseres skattemessig i en bestemt kategori, kan utvikle seg over tid, slik at klassifiseringen må vurderes på ny. Dels kan formålet eller faktisk drift endre seg, og dels kan inntektsmønster og økonomisk resultat endre seg. Det kan også være at innsamlede opplysninger fra senere års drift gir et bedre bilde av de faktiske forholdene enn det som forelå ved den forrige klassifiseringen. Institusjonen må finne seg i omklassifisering fra skattefritak til skatteplikt dersom dette betyr en riktigere klassifisering etter skatteloven.
Spørsmålet om en institusjon er skattepliktig eller ikke etter disse reglene, hører under de lokale ligningsmyndighetene. Finansdepartementet tar ikke stilling til skatteplikten i enkeltsaker i ligningsforvaltningen.