Skriftleg spørsmål fra Torstein Rudihagen (A) til miljø- og utviklingsministeren

Dokument nr. 15:1379 (2008-2009)
Innlevert: 18.06.2009
Sendt: 19.06.2009
Svart på: 26.06.2009 av miljø- og utviklingsminister Erik Solheim

Torstein Rudihagen (A)

Spørsmål

Torstein Rudihagen (A): I et brev til Opplands stortingsrepresentanter hevder Oppland Bonde- og Småbrukarlag at forvaltningen ikke følger opp stortingets "rovdyrforlik" fra 2004.
Hvordan vurderer statsråden dette og vil statsråden ta initiativ for å sørge for at "rovviltforliket" følges opp?

Grunngiving

Jeg har fått e-post fra Oppland Bonde- og Småbrukarlag datert 12. juni hvor de påpeker at det er observert bjørn i mange kommuner i Oppland, og at det er dokumentert at bjørn har tatt sau i Fåberg Vestfjell ved Lillehammer, samt sporobservasjoner i Gausdal, Øyer, Sør-Fron, Nord-Fron og Ringebu. I tillegg melder Småbrukarlaget om betydelige synsobservasjoner i Sel og Ringsaker. Antakelig er det 3 individer også i Vestoppland.
Småbrukarlaget mener tettheten av bjørn nå er av en slik art at ingen beiteområder er trygge. De frykter for blodig sommer i beiteområdene, og ber derfor om hjelp for å avhjelpe situasjonen.
Videre er Småbrukarlaget kritisk til saksbehandling ifm. søknader om å felle skadedyr. De mener søknader i DN og MD treneres, og at kravene til å påvise drepte beitedyr er for høye. Resultatet er at skadedyr ikke blir felt og mange dyr på beite blir drept og lider unødig.

Erik Solheim (SV)

Svar

Erik Solheim: Rovviltforvaltningen er som kjent grundig behandlet i Stortinget. Gjennom rovviltforliket i 2004 ble det klargjort at vi i Norge årlig skal ha 39 ynglinger av jerv, 65 ynglinger av gaupe, 15 ynglinger av bjørn og tre ynglinger av ulv innenfor forvaltningsområdet for ulv. Bestandsmålene er fordelt på åtte rovviltregioner. Rovviltforliket har en todelt målsetting som innebærer at det også skal legges til rette for næringsdrift basert på beitebruk i utmark. Dette krever en forvaltning som gir tilstrekkelig langsiktighet i forhold til investeringer i næring og mulighet for forsvarlig dyrevelferd på beite. Vi har nå nådd de nasjonale bestandsmålene for jerv, gaupe og kongeørn. For ulv og bjørn er bestandsmålene ennå ikke nådd. Virkemidlene innen rovviltforvaltningen innrettes med sikte på å nå bestandsmålene, samtidig som det legges ned en stor innsats for å redusere skadeomfanget og konfliktnivået.
Et av hovedprinsippene for rovviltforvaltningen er at rovvilt og utmarksbasert beitenæring skal være arealdifferensiert, noe som innebærer at beitebruk og rovvilt gis ulik prioritet i forskjellige deler av landet. Prinsippet om arealdifferensiering er nedfelt i forvaltningsplanene som er utarbeidet av de regionale rovviltnemndene. Prinsippet er imidlertid ikke ensbetydende med at områder som er prioritert til beitebruk til enhver tid skal være frie for rovvilt, eller at beitedyr skal utelukkes i områder hvor rovvilt gis prioritet. Rovvilt har stor vandringskapasitet, noe som tilsier at de til tider også vil oppholde seg i prioriterte beiteområder. Forutsatt at det ikke truer bestandens overlevelse, og det ikke finnes andre tilfredsstillende løsninger, vil det her normalt være lav terskel for uttak av rovvilt som utgjør en potensiell skade for beitedyr. I prioriterte rovviltområder skal derimot saueproduksjon og andre produksjoner basert på utmarksbeite tilpasses med utgangspunkt i forekomsten av rovvilt i beiteområdet.
Avslutningsvis vil jeg peke på at denne regjeringen år for år har økt bevilgningene til forebyggende og konfliktdempende tiltak slik at tapstallene til beitenæringen kan reduseres. I 2009 økte bevilgningene til dette formålet med hele 30 millioner kroner. I tillegg er bestandsovervåkingsprogrammet og Statens naturoppsyn styrket betydelig de senere år.
Rovviltforliket følges opp, og jeg mener fortsatt at det utgjør et godt grunnlag for en forvaltning som ivaretar hensynet til rovdyr, næringsvirksomhet og andre lokale interesser. Samtidig er jeg åpen for at det også innenfor rovviltforvaltningen kan være elementer som kan forbedres. Det vurderes derfor fortløpende om det er elementer som bør gjennomgås nærmere. Samtidig vil jeg presisere at hovedprinsippene i forvaltningen ligger fast, i tråd med rovviltforliket og Regjeringens rovviltpolitikk slik den er nedfelt i Soria-Moria erklæringen.