Skriftleg spørsmål fra Gunnar Gundersen (H) til miljø- og utviklingsministeren

Dokument nr. 15:58 (2009-2010)
Innlevert: 15.10.2009
Sendt: 16.10.2009
Svart på: 21.10.2009 av miljø- og utviklingsminister Erik Solheim

Gunnar Gundersen (H)

Spørsmål

Gunnar Gundersen (H): Direktoratet for Naturforvaltning har lagt seg på et langt lavere uttak av bjørn i Hedmark enn den lokale rovviltnemnda har ønsket seg. I Hamar Arbeiderblad i dag kan vi også lese at heller ikke statsråden vil lytte til den lokale rovviltnemnda. Årets uttak av kvoten i Hedmark gikk raskt og er svært konsentrert innenfor et lite område i Østerdalen der det kom sporsnø tidlig. Resten av fylket er dermed avskåret fra uttak.
Ser ikke statsråden at dette er et tegn på at bjørnestammen er i sterk vekst og at uttaket må opp?

Grunngiving

Mye tyder på at bjørnestammen i Hedmark er i eksplosiv vekst. Den lokale rovviltnemnda har lenge ønsket et høyere uttak enn DN har gitt fellingstillatelse på. I år var deler av det høyereliggende Hedmark heldige og de fikk sporsnø tidlig. Det ga som resultat at årets kvote på 4 dyr ble felt på noen få dager og innenfor et lite, begrenset geografisk område i Østerdalen. Resten av fylket avskjæres i år fra jakt på bjørn, fordi kvota ble fylt med en gang sporsnøen kom i høyereliggende områder av Østerdalen. Det er en klar indikasjon på at bjørnestammen er langt høyere enn DN er klar over.
Dette viser også at sporsnø er avgjørende for effektiv bjørnejakt. Tidligere har begrensningen i forhold til uttak vært at jakttiden avsluttes den 15.10. før sporsnøen kommer. Stor-Elvdal har flere ganger fått avslag på utvidet jakttid. 15.10 er en meningsløs tidlig stopp i jakta og begrunnes med at bjørnen er på tur inn i hi. Men skal man begrense utviklingen i antall dyr, må en ha mulighet til effektiv jakt og mulighet til uttak må tilkomme hele fylket.
Årets jakt har vist hvor viktig sporsnø er.
Hele Hedmark ligger med grense mot Sverige. Bjørnestammen i grensetraktene i Sverige er svært høy. Dette vil smitte over på Norge gjennom utvandring av bjørn og vi kan være inne i en eksplosiv vekst i stammen.

Erik Solheim (SV)

Svar

Erik Solheim: Av rovviltforskriften § 7 framgår det at rovviltnemndene har myndighet til å fatte vedtak om kvote for skadefelling, lisensfelling og kvotejakt når bestanden av den enkelte art ligger over de nasjonalt fastsatte bestandsmålene for regionen. Det nasjonalt fastsatte bestandsmålet for bjørn i Hedmark er fortsatt ikke nådd, og myndigheten til å fatte vedtak om lisensfelling tilligger da Direktoratet for naturforvaltning, jf rovviltforskriften § 13. Slik felling skal ikke være skadelig for bestandens overlevelse, og det skal ikke finnes annen tilfredsstillende løsning ut fra prinsippet om en geografisk differensiert forvaltning.
Hovedregelen er at det ikke gjennomføres lisensfelling av bjørn dersom bestandsmålet i en region ikke er nådd. I enkelte tilfeller kan det likevel være hensiktsmessig å gi mulighet for en begrenset felling i nærmere fastsatte deler av en region. Dette gjelder spesielt i områder der det ut fra en vedtatt regional forvaltningsplan for rovvilt ikke skal legges til rette for yngling av bjørn fordi skadepotensialet i forhold til bufe er stort. I slike vurderinger mener jeg at det er viktig med god dialog mellom Direktoratet for naturforvaltning og rovviltnemndene. Ved vedtak om lisensfelling etter rovviltforskriften § 13 legger derfor direktoratet i så stor grad som mulig vekt på rovviltnemndas forvaltningsplan og anbefalinger for kvotestørrelse.
Når det gjelder kunnskap om bestandssituasjonen for bjørn vil jeg peke på at Norge har et av verdens beste overvåkingsprogram for rovvilt, og et presisjonsnivå som svært få andre land kan sammenligne seg med. Med grunnlag i DNA-analyser har vi meget god oversikt over antall individer som er innom Norge i løpet av året, og jeg føler meg trygg på at bestandsoversikten på individnivå ligger relativt nær virkeligheten. Videreutvikling av metodikken, blant annet gjennom årlige innsamlinger av materiale for DNA-analyse fra hele landet og samordning med Sverige, vil gi oss ytterligere kunnskap om bjørn i Norge i tiden fremover.
Avslutningsvis er jeg av den oppfatning at flere lisensjegere, mer erfaring med jaktformen og bedre kunnskap blant jegerne, sammen med gode jaktforhold i enkelte områder, er de viktigste årsakene til den gode uttellingen på lisensfellingen av bjørn i Hedmark i år. Etter mitt syn er et effektivt uttak i seg selv ikke et godt mål på vekstraten i bjørnebestanden.