Skriftleg spørsmål fra Ib Thomsen (FrP) til kulturministeren

Dokument nr. 15:142 (2009-2010)
Innlevert: 04.11.2009
Sendt: 05.11.2009
Svart på: 12.11.2009 av kulturminister Anniken Huitfeldt

Ib Thomsen (FrP)

Spørsmål

Ib Thomsen (FrP): Hvor mye mva. betaler de frivillige lag og organisasjoner i løpet av et år?

Grunngiving

De frivillige lag og organisasjoner har i en årrekke jobbet for fritak fra MVA (merverdiavgift - moms). Som et steg på veien kan man utvide dagens tjenestemomskompensasjonsordning. Regjeringen har forpliktet seg til en slik momskompensasjonsordning i Soria Moria II erklæringen, og foreslått første steg i innføringen i statsbudsjettet for 2010.
I Kulturmomsutvalgets arbeide tok representanter for frivillig sektor gjentatte ganger opp ønsket om en provenyberegning av hvor mye MVA frivillig sektor betaler i MVA i året.
I offisielt orienteringsmøte mellom Stortingets Familie- og kulturkomite og Statsråden og Kulturdepartementets ledelse 3. november i år ble det opplyst at departementet legger til grunn at frivillig sektor betaler så mye som 3 - 5 milliarder kroner i MVA i året.

Anniken Huitfeldt (A)

Svar

Anniken Huitfeldt: Jeg viser til omtalen av saken i statsbudsjettet for 2010, jf. omtalen i Prop. 1 S (2009-2010) Skatte-, avgifts- og tollvedtak hvor Regjeringen har varslet en ny, generell og rammestyrt ordning for momskompensasjon til frivillige organisasjoner. Det tas sikte på at ordningen skal tre i kraft fra 1. januar 2010 og skal trappes opp med 1 mrd. kroner fram til 2014. En generell, rammestyrt kompensasjonsordning til frivillig sektor er en ordning på statsbudsjettets utgiftsside og ligger utenfor merverdiavgiftssystemet. Det må derfor presiseres at forslaget i budsjettet er å innføre en ny, generell og rammestyrt kompensasjonsordning for momskostnader.
Samlede merverdiavgiftsutgifter for frivillig sektor vil være helt avhengig av hvordan sektoren defineres, og kunnskapsgrunnlaget i dag er ikke tilstrekkelig presist til at det er forsvarlig å operere med et pålitelig anslag.
I et svar på spørsmål til skriftlig besvarelse i forbindelse med behandlingen av Dokument 8: 32 (2008-2009) fra representanten Gjermund Hagesæther besvarte daværende finansminister Kristin Halvorsen med bl.a. følgende når det gjaldt provenyvirkningene av å innføre avgiftsplikt og fradragsrett for frivillig sektor:

”Når det gjelder provenyvirkningene viser jeg til at det i forbindelse med behandlingen av merverdiavgiftsreformen i 2001 ble gjort en egen beregning basert på Nasjonalregnskapet over merkostnadene for frivillig sektor som følge av at det ble innført merverdiavgift på en rekke flere tjenester. Reformen ble da anslått å gi frivillig sektor merutgifter i merverdiavgift på om lag 130 mill. kroner årlig. Det ble også gitt en tilsvarende årlig bevilgning til kompensasjon for merverdiavgift for frivillig sektor, jf. St. prp. nr. 63 (2001-2002) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2002. I saldert budsjett 2009 er det bevilget knapt 200 mill. kroner til kompensasjon for merverdiavgift til frivillig sektor. I sammenheng med beregningen i forbindelse med momsreformen ble det samtidig beregnet hvor mye frivillig sektor betaler i merverdiavgift samlet. I et svar på spørsmål nr. 1 fra Kristelig Folkepartis stortingsgruppe vedrørende Revidert nasjonalbudsjett 2001 ble det på grunnlag av dette anslått at innføring av null-sats for frivillig sektor, hvor det også er forutsatt utvidet avgiftsplikt som gir fradrag for alle anskaffelser til frivillig virksomhet, ville gi et årlig provenytap på i størrelsesorden 2 mrd. kroner. Selv om det vil være stor usikkerhet om et slikt anslag, er det grunn til å anta at frivillig sektors merverdiavgiftskostnader er i milliardklassen. Jeg vil også vise til at Frivillighet Norge har antydet at deres forslag vil medføre om lag 1 mrd. kroner i økt støtte til frivillig sektor. ”

Det foreligger i liten grad statistikkgrunnlag som bidrar til å bekrefte eller utdype dette anslaget. Det er i de senere årene gjennomført to studier av frivillig sektor som kan gi indikasjoner på frivillig sektor samlede utgifter. Institutt for samfunnsforskning gjennomførte i 2007 (ISF Rapport 10:2007) en kartlegging av frivillig sektor. Hensikten var å gi en fullstendig oversikt over antall medlemmer i frivillige organisasjoner, antall organisasjoner, sysselsetting, frivillig innsats, driftskostnader og inntekter fra ulike kilder. På oppdrag fra Kultur- og kirkedepartementet kartla International Institute of Stavanger (IRIS) sektoren ytterligere (Rapport IRIS – 2008/2009). Deres oppdrag var å fremskaffe et bedre faktagrunnlag om hvordan merverdiavgiften påvirker sektoren, med særlig vekt på utgiftssiden. I disse undersøkelsene er definisjonen på frivillig organisasjon at den ikke overfører overskudd til eiere eller andre, den er ikke underlagt offentlig styring, medlemskap er frivillig, og det dreier seg om en organisasjon med en viss varighet og styringsstruktur. Definisjonen omfatter også virksomheter som politiske organisasjoner, arbeidslivsforeninger, borettslag mv. Dette er en betydelig bredere definisjon av ”frivillig virksomhet” enn det som ligger i ”veldedig og allmennyttig organisasjoner” fra merverdiavgiftsregelverket.
Regjeringen har som mål å styrke kunnskapen om frivillig sektor. Forskning som bidrar til økt kunnskap om frivillig sektor er et prioritert område i regjeringens frivillighetspolitikk. Det er derfor etablert et eget forskningsprogram ” Virtuelt senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor”, et forskningssamarbeid mellom Institutt for samfunnsforskning og Rokkansenteret, Universitetet i Bergen
I tilknytning til det nye forskningsprogrammet gjennomføres det nå en ny kartlegging av lokallag i Norge. Datainnsamlingen bygger på tidligere kartlegginger, men er bredere enn tidligere for å kunne gi sikrere data. Lokallagenes økonomi blir i denne datainnsamlingen kartlagt mer detaljert på landsbasis enn tidligere og vil blant annet kunne gi et sikrere grunnlag for beregning av merverdiavgiftsgrunnlag. Dataene skal etter planen være tilgjengelig i løpet av januar 2010.
Det er videre i 2009 påbegynt et arbeid for å etablere et satellittregnskap for frivillig sektor. Et satellittregnskap er et tilleggsregnskap til nasjonalregnskapet, der formålet er å belyse en gitt sektor som er dårlig dekket i det ordinære nasjonalregnskapet. Satellittregnskapet vil gi betydelig økt kunnskap om den økonomiske betydningen av frivillig sektor. Dette arbeidet videreføres i 2010.