Skriftleg spørsmål fra Elisabeth Røbekk Nørve (H) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:677 (2009-2010)
Innlevert: 16.02.2010
Sendt: 16.02.2010
Svart på: 11.03.2010 av olje- og energiminister Terje Riis-Johansen

Elisabeth Røbekk Nørve (H)

Spørsmål

Elisabeth Røbekk Nørve (H): Statsråden deltok torsdag i en debatt i Stortinget om kraftkrisen i Midt-Norge. Mitt innlegg ble beskrevet slik av statsråden: "vel noe av det mest ekstreme som har vært holdt i denne salen i nyere tid om miljøpolitikk." og "det var relativt sterk kost."
Hva vil statsråden, som hevder at undertegnede nærmest er en ekstremist, konkret gjøre fremover for å redde distriktet Midt-Norge fra kraftkrisen som vitterlig råder?

Grunngiving

Torsdag 11. februar 2010 ble en interpellasjon fra stortingsrepresentant Oskar Jarle Grimstad om kraftkrisen i Midt- Norge debattert i Stortinget.
Undertegnede viste til at prisene var høye, til tider 50 prosent høyere enn i for eksempel Bergen. Etter mitt syn er dette en villet politikk fra Regjeringen, en problemstilling vi har levd med i flere år uten at Regjeringen har tatt større, nødvendige grep, utenom det å montere to mobile gasskraftverk - miljøbomber til 3 milliarder kroner til ingen nytte.
Høyre mener regjeringens politikk er distriktsfiendtlig, og jeg viste til virkelighetsfraskrivelsen i regjeringspartiene. Tidligere miljøvernminister Helen Bjørnøy anbefalte folk i Midt-Norge å bruke sparepære eller ta på seg en kofte.
Høyre har fremmet flere forslag i Stortinget om å få utarbeidet en handlingsplan for å hindre en kraftkrise i Midt-Norge. Odd Roger Enoksen svarte at det ble arbeidet med en handlingsplan, som skulle legges frem høsten 2 006. Det har ikke skjedd.
Da Statoil fikk konsesjon fra NVE om å bygge gasskraftverk på Tjeldbergodden, ble prosjektet skrinlagt på grunn av krav om fangst av C02. Da Industrikraft Møre endelig fikk konsesjon for bygging av gasskraftverk i Elnesvågen, stilte regjeringen samme krav. Samtidig bygger Statkraft gasskraftverk uten C02-rensing i Tyskland. Anleggene der merkes med miljømerke. Høyres posisjon er at særnorske krav om fangst og lagring av C02 er meningsløst, ettersom gasskraftverk både i Norge og Tyskland vil være en del av EUs felles kvotemarked for klimagasser. Det er de totale tildelte utslippskvotene som bestemmer klimagassutslippene, ikke om de kommer i Norge eller Tyskland.
Høyre er et miljøparti, og vi er et klimaparti. Vi mener norskprodusert gass faktisk er en del av løsningen på de globale klimagassproblemene. Vi har også en politikk for å legge til rette for utbygging av småkraftverk, modernisering av eldre kraftverk i allerede regulerte vassdrag og å vurdere en forsiktig utbygging i vernede områder. Vi vil blant annet også fjerne avgift på avfallsforbrenning. Alt dette kan settes i gang i dag. Høyre er også tilhenger av å bygge demonstrasjonsanlegg for fangst og lagring av C02 fra gasskraftverk i Norge, og støtter statlig finansiering av dette, fordi vi mener det er viktig å utvikle en kostnadseffektiv teknologi for dette.
I stedet for å argumentere saklig mot Høyres politikk, og vise til hva regjeringen har gjort, opplevde undertegnede Statsrådens svar som en påstand om at undertegnede er en løgner. Jeg viser til uttalelsen fra statsråden om at

"...representantene fra Høyre fokuserer på at ingenting er gjort. Jeg må si at jeg er forundret over at det går an å fremsette en sånn påstand. Jeg er helt uenig i den påstanden, og jeg skal komme litt tilbake til det."

Statsråden begrunnet imidlertid ikke hva regjeringen har gjort eller vil gjøre, ut over å vise til Statnetts utviklingsplaner.

Terje Riis-Johansen (Sp)

Svar

Terje Riis-Johansen: Regjeringen har stor oppmerksomhet rettet mot kraftsituasjonen i Midt-Norge etter den store økningen som vi har hatt i kraftforbruket i regionen i det siste tiåret. Regjeringen har gjennomført omfattende tiltak, men det er fortsatt viktig at kraftsituasjonen i regionen gjøres mindre sårbar for svikt i nedbøren. Som det fremgikk i mitt innlegg på Stortinget torsdag 11. februar har regjeringen en bred strategi for å bedre kraftsituasjonen i regionen. Hovedelementene i strategien er tiltak for å styrke nettet i regi av Statnett, samt satsing på fornybar energi og energiomlegging.
Statnett har siden 2001 gjennomført investeringer i Midt-Norge for i underkant av 5 milliarder kroner, og planlegger investeringer for ytterligere i størrelsesorden 2,5 milliarder. Statnett har idriftsatt en rekke nettanlegg for blant annet å bedre importkapasiteten til og innen Midt-Norge. Kraftledningen mellom Klæbu- Nea-Järpströmmen ble fullført høsten 2009. Idriftssettelsen av denne ledningen har økt overføringskapasiteten mellom Midt-Norge og Sverige. En ny overføringsforbindelse mellom Sogn og Møre (Ørskog - Sogndal) har fått konsesjon av NVE. Saken er påklaget og er til behandling i OED. En realisering av denne overføringsforbindelsen vil bedre kraftsituasjonen i Midt-Norge betydelig, og dette er en sak jeg prioriterer.
Det andre hovedelementet i regjeringens politikk for å bedre kraftsituasjonen i regionen er satsingen på fornybar energi og energiomlegging. Som et ledd i dette har NVE fått styrket sin kapasitet for konsesjonsbehandling, som er doblet i forhold til 2005. NVE prioriterer saker i regioner med stort kraftunderskudd, bl.a. Midt-Norge. NVE har gitt konsesjoner til 44 MW ny vannkraftproduksjon i Midt-Norge i 2009. Dette vil gi en forventet årsproduksjon på 137 GWh. Videre har NVE gitt konsesjoner til 108 MW fjernvarme i Midt-Norge. I 2010 vil Enova få overført 1,8 mrd. kroner til sitt arbeid. I 2009, fra januar til og med august 2009 tildelte Enova over 162 mill. kroner til prosjekter i Midt- Norge. Disse prosjektene vil gi ny energiproduksjon eller spart energiforbruk tilsvarende 295 GWh.
Når det gjelder den mer kortsikte kraftsituasjonen, vil jeg for det første vise til at i Midt-Norge har prisene i de siste to årene vært om lag på nivå med resten av Norden, mens Sør-Norge og Jylland har skilt seg ut med lavere priser, særlig på grunn av begrensninger i overføringskapasiteten.
Videre har vi i vinter fått en klart lavere magasinfylling enn normalt i hele landet. Dette skyldes bl.a. at det i vinter har det vært en lang periode med lavere temperaturer enn normalt i kombinasjon med at en betydelig andel av den svenske kjernekraften har vært ute av drift. Midt- Norge har en særlig lav magasinfylling. I Midt-Norge var magasinfyllingen på 25,8 prosent ved utgangen av uke 8. Statnett har omklassifisert magasinsituasjonen i Midt-Norge fra ”normal” til ”stram”. Dette er trinn to på en skala til fem.