Skriftleg spørsmål fra Jan Tore Sanner (H) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:682 (2009-2010)
Innlevert: 16.02.2010
Sendt: 17.02.2010
Svart på: 19.02.2010 av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Jan Tore Sanner (H)

Spørsmål

Jan Tore Sanner (H): Fastlegeordningen skaper trygghet for pasienter. Likevel er det nødvendig å gå igjennom eksisterende ordninger for å se om de fungerer etter hensikten. I følge Budstikka 16. februar får fastlegene pengestøtte for personer som er på sykehjem. Det virker som en urimelig dobbeltutbetaling. Det opplyses at en uttreksordning skal sikre at totalbeløpet likevel blir riktig.
Mener statsråden at ordningen hvor fastlegene får støtte for sykehjemspasienter er rimelig og sikrer det at ikke utbetales for mye penger totalt og til enkelte?

Anne-Grete Strøm-Erichsen (A)

Svar

Anne-Grete Strøm-Erichsen: Finansieringsordningen for fastlegeordningen tok utgangspunkt i den inntektsrammen for legene som forelå før reformen. Denne rammen, med enkelte justeringer, ble ved takstoppgjøret per 1.6.2001 fordelt på nytt. 30 prosent ble satt av til et kommunalt basistilskudd, som skulle dekke det tilskuddet fastlegene skulle få for hver enkelt innbygger på sin liste (per capitatilskuddet). Som det fremgår i Budstikkas oppslag 16. februar, ble partene, dvs. staten, KS/Oslo kommune og Legeforeningen, enige om å trekke ut et beløp av det samlede basistilskuddet til fastlegene tilsvarende det antall personer man antok at til enhver tid oppholder seg i sykehjem. Det resterende beløpet ble fordelt på alle landets innbyggere. Dermed ble per capitatilskuddet litt lavere enn det ellers ville blitt. Hadde man valgt å trekke sykehjemspasientene ut av listene, ville avsetningen til basistilskudd vært fordelt på færre personer, og per capitatilskuddet ville vært tilsvarende høyere. Kommunenes utgifter og legenes inntekter ville ha vært de samme i begge tilfeller.
Den viktigste begrunnelsen for at fordelingen av inntekten ble foretatt på denne måten, var at man med en slik ording ville unngå de administrative kostnadene knyttet til variasjon i beregning av basistilskuddet i forhold til det antall listeinnbyggere som til enhver tid befant seg i institusjon. Dette ville innebære avregninger knyttet til hver enkelt av det store flertallet av fastlegene som arbeider som privatpraktiserende med fastlegeavtale.
De lovmessige bestemmelser knyttet til innføringen av fastlegeordningen ble vedtatt av Stortinget 14. april 2000, og forskrift om fastlegeordning i kommunene ble fastsatt av departementet samme dag. Det går fram av fastlegeforskriften § 8 at når en person som står på en fastleges liste blir inntatt i helseinstitusjon eller annen institusjon med organisert legetjeneste, blir fastlegens ansvar etter § 7 overført til institusjonens lege så lenge personen oppholder seg i institusjonen. Han/hun blir stående på fastlegens liste, ettersom han/hun ikke har mistet retten til å ha fastlege, jf. forskriften § 3. Det er tatt inn i merknaden til fastlegeforskriften § 8 at bestemmelsen ikke er til hinder for samarbeid mellom fastlegen og institusjonens lege når det er behov for det. Dette innebærer at sykehjemsbeboere har rett til å benytte sin fastlege selv om sykehjems- eller tilsynslegen er den formelt medisinsk ansvarlige mens pasienten oppholder seg i institusjon.
Jeg er selvfølgelig enig med representanten i at det av og til er nødvendig å gå gjennom eksisterende ordninger for å se om de fungerer etter hensikten. I forbindelse med St. meld. nr. 47 (2008-2009) Samhandlingsreformen, er det blant annet fremhevet et behov for å vurdere justeringer i allmennlegetjenesten i kommunene, herunder fastlegeordningen, for å oppnå meldingens målsettinger.
Etter at Stortinget har ferdigbehandlet samhandlingsmeldingen i slutten av april, vil jeg gjennomgå blant annet allmennlegetjenesten og vurdere behovet for endringer i dagens organisering.