Skriftleg spørsmål fra Rigmor Andersen Eide (KrF) til nærings- og handelsministeren

Dokument nr. 15:781 (2009-2010)
Innlevert: 04.03.2010
Sendt: 04.03.2010
Svart på: 15.03.2010 av nærings- og handelsminister Trond Giske

Rigmor Andersen Eide (KrF)

Spørsmål

Rigmor Andersen Eide (KrF): Hva vil statsråden foreta seg for å sikre at utslippene av tungmetaller fra de nedlagte statseide gruvene i Sulitjelma blir stanset?

Grunngiving

I 1991 ble Sulitjelma gruver stengt. Sulitjelma gruver var eid av Sulitjelma Bergverk AS, et statlig eid selskap. Etter nedleggelsen ble gruvene fylt med vann. Vannet i gruva lekker i store strømmer og renner ut i et vassdrag i Sulitjelma. Vannet fra gruva inneholder store mengder tungmetaller, mest kobber. Det er forsøkt en rekke tiltak for å stanse giftutslippene som ikke har gitt resultater. Fortsatt renner det 30 tonn kobber ut i Sulitjelmavassdraget fra stengte gruver. Dette er tre ganger så mye som det som er satt som øvre grense av miljømyndighetene.
Ordfører i Fauske var ifølge et oppslag i Avisa Nordland den 17. februar nylig i Oslo for å drøfte forurensningen med representanter fra Klima- og forurensingsdirektoratet. Det eneste signalet ordfører fikk fra direktoratet var at de ville sende måleresultatene over til Næringsdepartementet slik at Bergvesenet som driftsansvarlig kan vurdere tilstanden.
I dagens situasjon sitter Fauske kommune med en vedvarende lokal miljøutfordring etter at staten selv som er ansvarlig part ikke har fulgt sine egne reguleringer. Utslippene er 3 ganger så høye som tillatte verdier.

Trond Giske (A)

Svar

Trond Giske: I 1990 ga Statens forurensningstilsyn, nå Klima og forurensningsdirektoratet (KLIF), pålegg til Sulitjelma Bergverk AS om å sette i verk tiltak for å redusere forurensning knyttet til gruvedriften. Det har vært gjennomført tiltak i to perioder, senest i april 2005.
Målsettingen for begge tiltakene har vært å redusere forurensningen ved utløpet av Langvann til årlig middelverdi på 10 mikrogram kobber pr. liter vann.
Tiltakene er først og fremst gjennomført for å sikre boligområder mot ukontrollert vanninn-trengning, men også som et endelig tiltak og forsøk på å optimalisere gruvas rensekapasitet før vannet går gjennom Grunnstollen og ender i Langvann. Målinger som er gjort etter at tiltakene er gjennomført viser at pålegget om 10 mikrogram kobber pr. liter vann ut i Langvann så langt ikke lar seg oppfylle. Virkningen har variert over tid, men etter en positiv utvikling rundt årtusenskiftet synes måleverdiene nå gjennom flere år å ha stabilisert seg på et høyere nivå enn det mål som er fastsatt. Imidlertid viser en undersøkelse i Sulitjelmavassdraget i 2008 at det lever fisk i Langvann og i elven.
Jeg vil understreke at forurensningsproblemene i Sulitjelmafeltet er kompliserte. Virksomheten har vært spredd over et stort område med mange forurensningskilder. Målinger viser at i underkant av 50 prosent av forurensningen kommer fra grunnstollen. Av de resterende anslås ca. 20 prosent å være naturlige bakgrunnsverdier, mens 30 prosent er knyttet til diffus avrenning.
De gjennomførte målingene viser også at forurensningen varierer ved at den deler av året ligger over og i andre perioder under kravet fra forurensningsmyndighetene. En årsak er de årlige nedbørsmengdene. Kraftverket i området bidrar også til disse variasjonene ved at det vanligvis kjøres hardt i vinterhalvåret, noe som betyr hurtig utskiftning og fortynning av vannet i Langvann. Sommer og høst kjøres kraftverkene på lavere kapasitet med mindre utskiftning.
Ved alle målingene som er gjort de siste årene, viser det seg at metalltransporten ut av grunnstollen stort sett ligger på samme nivå, slik at kravet som KLIF har satt, ikke oppnås gjennom hele året. Jeg er kjent med at NIVA i januar i år la frem en rapport etter gjennomførte målinger i 2009. Rapporten er oversendt til KLIF, som på bakgrunn av den er i ferd med å utarbeide brev til departementet.
Avslutningsvis vil jeg understreke at jeg i samarbeid med forurensningsmyndighetene og Direktoratet for mineralforvaltning vil arbeide aktivt for å finne frem til hensiktsmessige tiltak som bidrar til løsning på forurensningsproblemene i området. Jeg synes likevel det er hensiktsmessig å avvente brevet fra KLIF før jeg tar stilling til hvilke ytterligere tiltak som kan gjennomføres for å redusere forurensningsproblemene etter gruvedriften i Sulitjelma.