Dokument nr. 15:821 (2009-2010) Innlevert: 10.03.2010 Sendt: 10.03.2010 Svart på: 16.03.2010 av miljø- og utviklingsminister Erik Solheim
Ine Eriksen Søreide (H): Vektleggingen av godt styresett i de land som mottar norsk bistand må naturlig også omfatte rettssystemene.Hvilke krav stilles til tilstanden i rettssystemene i land som mottar norsk bistand?
Erik Solheim: Godt styresett står sentralt i norske strategier for langsiktig bistand. Begrepet dekker alle sider av det vi mener er nasjonale myndigheters oppgaver og ansvar. Norsk støtte til godt styresett har spesielt vært knyttet til kampen mot korrupsjon og budsjettstøtte, og vi samarbeider gjerne med andre land eller internasjonale organisasjoner om reformtiltak rettet mot for eksempel rettssystem. Utbredt fattigdom er som regel hovedbegrunnelsen for norsk bistandsengasjement. Ofte gjelder dette land som er i konflikt eller er sårbare for konflikt. Spørsmålet fra representanten Eriksen Søreide setter søkelys på et vedvarende dilemma i vår bistandspolitikk: Vi er der for å bidra til endring fra en uakseptabel eller uønsket situasjon, til et samfunn som fungerer mer i tråd med internasjonale normer og regler. Men når er en situasjon så uakseptabel at man ikke kan eller bør arbeide for å endre den? Vårt viktigste krav til myndighetene når vi skal støtte prosjekter innenfor statsbygging er krav om politisk vilje til endring. All erfaring forteller oss at en slik vilje må være tilstede hos landets myndigheter selv hvis vi skal ha oppnå positive resultater av bistanden. Det er mulig å måle realiteten i en slik vilje, men bare over tid, og bare når vilkår og verktøy for endring faktisk har vært til stede lenge nok. For rettssystemenes del kan man for eksempel se på endringer i statsadvokatembetets uavhengighet, på hvordan dommere blir utnevnt og så videre. Det er imidlertid slik at ethvert land suverent vedtar og utøver sine egne lover uten at vi har avgjørende påvirkningskraft. Dødsstraff er et eksempel på det. Norske myndigheter har ved enkelte anledninger faset ut bistand som følge av manglende framgang i arbeidet for godt styresett. Kenya er et eksempel på dette. Der faset vi ut støtten til et omfattende reformprogram innenfor styresett og justissektoren nettopp med bakgrunn i manglende politisk vilje til reell reform. Vi fortsetter imidlertid å gi bistand til Kenya, men har forskjøvet tyngdepunktet fra myndighetene til det sivile samfunnet.Øst-Timor er et eksempel på et land der det ikke var mulig å stille spesifikke krav til tilstanden i rettssystemet, men hvor bistand på dette området bærer frukter ved at det formelle rettssystemet nå fungerer mer effektivt, de lokale domsstolene er blitt betydelig styrket, og det er innført systemer innenfor rettsapparatet som ivaretar utsatte grupper.