Skriftleg spørsmål fra Henning Skumsvoll (FrP) til nærings- og handelsministeren

Dokument nr. 15:967 (2009-2010)
Innlevert: 26.03.2010
Sendt: 29.03.2010
Svart på: 12.04.2010 av nærings- og handelsminister Trond Giske

Henning Skumsvoll (FrP)

Spørsmål

Henning Skumsvoll (FrP): Regjeringens industrikraftordning er lovet å hjelpe industrien med å sikre seg kraftavtaler til en konkurransedyktig pris. Det er imidlertid fortsatt mye usikkerhet knyttet til utformingen av garantiordningen - både hva gjelder godkjennelse hos ESA, vedtak om lovendringer i Stortinget og tolkning av grunnrentebeskatningen. Flere aktører frykter derfor at garantiordningen vil komme for sent i forhold til deres egne behov.
Kan statsråden skissere garantiordningen, og anslå når den vil trå i kraft?

Trond Giske (A)

Svar

Trond Giske: Etableringen av en ny statlig garantiordning for kraftintensiv industris kraftkjøp ble omtalt i Prop. 1 S (2009-2010). Ordningen har som formål å gjøre det lettere for industrien å inngå langsiktige kraftavtaler og på den måten bidra til investeringer i norsk industri. Ordningen skal forvaltes av Garanti-Instituttet for Eksportkreditt (GIEK) og er gitt en ramme på 20 mrd. kroner i 2010-budsjettet.
Ordningen skal gjelde for virksomheter registrert innenfor Statistisk sentralbyrås næringskoder (SN2002) 20, 21, 24 og 27, og som har et årlig kraftforbruk på minst 10 GWh. Dette omfatter virksomheter innenfor trelast og trevare, treforedling, kjemiske produkter og metaller. En kraftavtale må ha en varighet på minst 7 år for å kunne bli omfattet av ordningen. Garantier skal kunne gis til både enkeltbedrifter og til en sammenslutning av bedrifter (konsortier).
Garantipremiene skal prises på ordinære forretningsmessige vilkår i tråd med fastsatte prinsipper i EØS-regelverket. I henhold til EØS-avtalens statsstøtteregler kan en garanti til enhver tid maksimalt dekke 80 pst. av den underliggende finansielle forpliktelsen som garantien svarer mot.
Det er allerede varslet at ordningen skal notifiseres til ESA før ordningen gjøres operativ. Det er videre varslet at det er regjeringens intensjon at den innkjøpte kraften, sammen med andre eiendeler, skal kunne stilles som sikkerhet for garantien.
Regjeringen arbeider aktivt med å bidra til at garantiordningen kan tre i kraft så raskt som mulig. Dette dreier seg imidlertid om etablering av en helt ny garantiordning og som har en betydelig økonomisk ramme. Nærings- og handelsdepartementet har i samråd med berørte departementer vurdert innretningen av ordningen og sett nærmere på forhold som må avklares før ordningen gjøres operativ, inkludert forhold som grunnrentebeskatning og pantsettelse av kraftavtaler. Vi har satt i gang de nødvendige myndighetsprosesser som må til for at ordningen skal kunne være på plass så snart som mulig.
Vi har god dialog med ESA om saken. Denne dialogen er viktig for å avklare eventuelle uklarheter og kan bidra til å gjøre den formelle behandlingen av notifikasjonen i ESA enklere. ESA har gitt uttrykk for at de ønsker å sette seg grundig inn i saken. Alle parter bør være tjent med at elementene i ordningen er grundig vurdert slik at vi får en god og målrettet ordning når den trer i kraft. Av hensyn til de næringene og bedriftene som vil få mulighet for å benytte seg av ordningen ønsker vi at ordningen er mest mulig forutsigbar og EØS-robust. Notifisering til ESA og deres godkjennelse av ordningen er helt sentralt for å oppnå dette.