Skriftleg spørsmål fra Ketil Solvik-Olsen (FrP) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:976 (2009-2010)
Innlevert: 29.03.2010
Sendt: 31.03.2010
Svart på: 12.04.2010 av olje- og energiminister Terje Riis-Johansen

Ketil Solvik-Olsen (FrP)

Spørsmål

Ketil Solvik-Olsen (FrP): I et oppslag i Stavanger Aftenblad 02.02.10 fremkommer det at flere av lisenseierne på norsk sokkel har pantsatt og krysspantsatt sine eierandeler. Dette har foreløpig ikke skapt noen store problemer for bransjen.
Hva er omfanget av dette, og hvordan vil OED/OD forholde seg dersom en lisenshaver går konkurs og den pantsatte lisensen overtas av pantholder som ikke er prekvalifisert for norsk sokkel?

Terje Riis-Johansen (Sp)

Svar

Terje Riis-Johansen: La meg innledningsvis si at adgangen til pantsettelse av deltakerandeler i utvinningstillatelser fremgår av petroleumsloven og er betinget av et særskilt samtykke fra Olje- og energidepartementet. Pantsettelsesadgangen brukes som hovedregel til finansiering av det aktuelle selskapets petroleumsvirksomhet under den eller de utvinningstillatelser der han er rettighetshaver. Adgangen til pantsettelse av deltakerandeler anvendes av en del rettighetshaverselskaper – ca. en fjerdedel av de aktive utvinningstillatelser på norsk kontinentalsokkel har en eller flere deltakerandeler som er pantsatt. Det har hittil ikke forekommet at en rettighetshaver på norsk kontinentalsokkel er gått konkurs. Selskaper som har behov for friske midler, har hentet slike fra eksisterende eller nye eiere og/eller långivere.
Utvinningstillatelser tildeles bl.a. på betingelse av at rettighetshaverne i den enkelte utvinningstillatelse inngår en samarbeidsavtale seg imellom. Denne avtalen er formulert av Olje- og energidepartementet og er lik for alle interessentskap på norsk kontinentalsokkel. Det fremgår av denne at alle rettighetshavere bl.a. har plikt til å skyte inn de midler som trengs til å utøve virksomheten i tillatelsen, og dette tilskuddet skal tilsvare selskapets andel i utvinningstillatelsen. Operatøren sender ut såkalte ”cash calls” til dekning av interessentskapets løpende utgifter. Rettighetshaver har 15 dager på seg til å innbetale det aktuelle beløp til felleskontoen.
Dersom rettighetshaver ikke innbetaler det aktuelle tilskudd innen fristen (mislighold), skal de øvrige rettighetshavere først dekke det aktuelle beløp i forhold til sine deltakerandeler. Etter fem dagers mislighold mister rettighetshaveren sin stemmerett. Operatøren skal da opplyse Olje- og energidepartementet, de øvrige rettighetshavere og eventuelle panthavere om misligholdet. Etter tre måneder kan de øvrige rettighetshavere kreve at det misligholdende selskap overdrar deltakerandelen til dem.
Panthaver (banken) har imidlertid rett til å innbetale forfalte tilskudd i overensstemmelse med påkravet, og med befriende virkning for det misligholdende selskap.
En overdragelse som nevnt er bl.a. betinget av at eventuelle panteheftelser dekkes av det vederlag som betales for andelen. En deltakerandel som overdras fra en rettighetshaver som følge av mislighold, må således overdras heftelsesfritt. I et tilfelle som nevnt, vil altså deltakerandelen overtas av de øvrige rettighetshavere og pantsetteren få innfridd sitt lån. Denne løsningen er imidlertid en rett de øvrige rettighetshavere har, men ingen plikt.
Skulle en rettighetshaver gå konkurs uten at de øvrige rettighetshavere ønsker å kjøpe andelen etter samarbeidsavtalens regler om mislighold, vil ikke banken ha noen ubetinget rett til å overta andelen. Når Olje- og energidepartementet samtykker i pantsettelse av en deltakerandel, har departementet adgang til å gi tilsagn om at tvangssalg og tvangsbruk etter tvangsfullbyrdelsesloven vil kunne skje uten at vilkårene for tillatelsen endres (dvs. at banken kan tre inn i rettighetshavers sted), men adgangen til å gi slike forhåndstilsagn har aldri vært benyttet. Rettighetshavere i petroleumsvirksomheten må være kvalifiserte oljeselskaper. En bank er ikke et kvalifisert oljeselskap og vil således heller ikke kunne være rettighetshaver.
Det at rettighetshaver går konkurs, vil heller ikke automatisk innebære at han opphører å være rettighetshaver. Men misligholder han sin tilskuddsplikt, vil de nevnte regler i samarbeidsavtalen om mislighold komme til anvendelse.
Det følger av det jeg har sagt ovenfor, at banken i et konkurstilfelle som hovedregel vil måtte melde sitt krav i rettighetshavers konkursbo.