Skriftleg spørsmål fra Øyvind Håbrekke (KrF) til barne-, likestillings- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:1243 (2009-2010)
Innlevert: 21.05.2010
Sendt: 25.05.2010
Svart på: 04.06.2010 av barne-, likestillings- og inkluderingsminister Audun Lysbakken

Øyvind Håbrekke (KrF)

Spørsmål

Øyvind Håbrekke (KrF): Vil statsråden forsikre seg om at det tosporede familievernet videreføres, og at det ikke planlegges for konkurrerende tilbud mellom statlige og kirkelige kontorer i samme område?

Grunngiving

Det er bred enighet om at familievernet i Norge skal ha to spor, både statlige og kirkelige kontorer skal sørge for det samlede tilbudet.
En rapport om fremtidig organisering av familievernet i region vest er nå sendt på høring til alle regionens familievernkontorer. I denne rapporten slås det fast at målet er å gi et likeverdig tjenestetilbud til brukerne, og at dette blant annet innebærer at "brukerne har valgmulighet når det gjelder offentlig og kirkelig kontor". Dette er et nytt prinsipp som innebærer dobbelt dekning av kontorer i de ulike regionene. Dette vil være et brudd med grunntanken i det tosporede familievernet som har bygd på at tilbud fra enten statlig eller kirkelig familiekontor ikke trenger suppleres av et tilbud fra den andre. Det har gjentatte ganger vist seg å være bred politisk oppslutning i Stortinget om å ta vare på det tosporede familievernet.

Audun Lysbakken (SV)

Svar

Audun Lysbakken: Som redegjort for i svar på skriftlig spørsmål nr. 1117 fra stortingsrepresentant Laila Dåvøy som også har stilt spørsmål om familievernet og prosessen i Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) region vest, følger det av lov 19. juni 1997 nr. 62 om familievernkontorer (familievernkontorloven) § 2 andre ledd at statlig regional familievernmyndighet, dvs. Bufetat, har et overordnet ansvar for familievernkontorene i regionen. Det følger direkte av loven at denne myndighet på forsvarlig måte skal planlegge, dimensjonere og organisere tjenesten i regionen. Dette innebærer at jeg som statsråd ikke kan gripe inn i eller påvirke pågående prosesser den enkelte region har satt i gang for å ivareta dette mandatet.
Når det er sagt, er jeg kjent med prosjektet Bufetat region vest har iverksatt, og at dette arbeidet har resultert i en rapport som blant annet inneholder forslag til framtidig organisering av kontorene, herunder sammenslåing av kontorer. Etter det jeg forstår er bakgrunnen for prosjektet at familieverntjenesten i region vest ikke har vært gjennomgått siden etableringen av Bufetat-regioner i 2004, og at det er behov for å vurdere om familievernet er organisert på en slik måte at det sikrer et likeverdig tjenestetilbud til brukerne, høy kvalitet på det faglige arbeidet og effektiv ressursutnyttelse. Etter mitt syn er det i tråd med loven at det med jevne mellomrom vurderes om familievernet er organisert og arbeider på en slik måte at ressursutnyttelsen og hensynet til den enkelte, til enhver tid er tilstrekkelig ivaretatt, og det uavhengig av offentlig eller kirkelig eierskap.
Familievernkontorene er dimensjonert slik at det er ingen reell valgfrihet mellom kirkelige eller offentlige kontorer. Når det gjelder pålagt mekling, hvor familievernkontorene utgjør en grunnstamme, er det viktig at den enkelte borger har adgang og rett til å velge et livssynsnøytralt meklingssted dersom vedkommende ønsker det. Dette er blant annet grunnen til at enkelte regioner har flere meklere utenom familievernet enn andre. Dersom endring av kontorenes geografiske plassering kan sikre et mest mulig helhetlig tilbud til hele befolkningen, er dette etter min mening positivt. Grunnleggende endringer i organiseringen av familievernet er imidlertid ikke aktuelt uten politisk behandling. Jeg vil holde meg orientert om utviklingen og om hvilke tiltak som iverksettes i regionen. Eventuelle nye signaler om regionenes styring av familievernet må skje gjennom de etablerte styringsverktøyene for etatsstyring, budsjettvedtak eller gjennom lovendring.
Jeg legger avslutningsvis til at departementet har iverksatt en gjennomgang av familieverntjenesten på nasjonalt nivå. Ressursbruken vil også i denne sammenheng være et av de forhold som vil bli vurdert i tillegg til behovet for oppgavemessige, strukturelle og organisatoriske endringer slik at familievernet blir rustet til å imøtekomme framtidens behov.