Harald T. Nesvik (FrP): Hvor mange forespørsler om tilføring av egenkapital til selskap som er hel- eller deleid av staten har statsråden avslått eller unnlatt å ta stilling til og hvilke beløp er det snakk om, og tilsvarende, hvor mange forespørsler har fått grønt lys og hvor store beløp er det snakk om?
Grunngiving
Under Stortingets forhandlinger torsdag 3.juni sak nr 1 uttalte Nærings- og handelsministeren følgende:
"Uansett mål med eierskapet i de ulike kommersielle selskapene er regjeringen en profesjonell eier, som har et bevist forhold til utfordringer og problemstillinger som selskapene står overfor. Det betyr bl.a. at vi kontinuerlig ser på egenkapitalsituasjonen i selskapene for å vurdere denne opp mot målene med statens eierskap, og at regjeringen og de ansvarlige departementene årlig vurderer og formidler sine utbytteforventninger til styrene i selskapene."
Det ble videre uttalt av statsråden:
"Jeg mener det er fornuftig at vi bruker den tiden vi trenger for å treffe en beslutning med så vidtrekkende konsekvenser som i tilfellet Statkraft. Dette dreier seg om store milliardverdier, og det er ikke slik at staten, eller fellesskapet, tar penger fra Statkraft når vi tar utbytte og bruker dette til skoler, eldreomsorg, veier, politi, jernbane, helsevesen og alle de gode tingene som overskuddet fra Statkraft, som går inn i statskassen, brukes til. Dette er jo fellesskapets penger. Dette er jo våre penger som vi skal bruke, ikke selskapets penger. Så får vi vurdere om disse pengene som vi skal spare - vi skal spare mye penger, ofte mer enn det Fremskrittspartiet ønsker at vi skal spare - er bedre plassert i Statkraft eller bedre plasser andre steder.
Poengteringen av den rødgrønne regjeringens politikk på området ble uttalt med følgende:
"Jeg ble av en av Fremskrittspartiets talsmenn her karakterisert som å stå for en beinhard kapitalistpolitikk. Jeg vet ikke om det var et kompliment, eller om det var kritikk. Men jeg kommer i hvert fall til å være like beinhard på lønnsomhetsvurderinger og ansvarlighet i plasseringen av pengene som om det var egne private penger vi investerte. For det er våre penger. Dette er fellesskapets penger. Hver krone vi eventuelt tuller bort på feilinvesteringer, er en krone mindre brukt på helse, omsorg, skole, veier, politi og alle de andre tingene som Fremskrittspartiet er svært ivrig på å bruke penger til."
Avslutningsvis viser statsråden til Trondheim Energiverk AS hvor Høyre og Frp besluttet at Trondheim kommune skulle selge seg ut av. Ifølge statsråden har Trondheim bys befolkning tapt i størrelsesorden 5-6 mrd kroner på salget bare på den markedsverdiøkningen selskapet har hatt siden salget av aksjeposten i selskapet.
Spørsmålet er hvordan ville Trondheim kommune nytt godt av denne verdiøkningen dersom statsråden mener man uansett ikke skal selge kraftaksjer.