Skriftleg spørsmål fra Morten Stordalen (FrP) til arbeidsministeren

Dokument nr. 15:244 (2010-2011)
Innlevert: 05.11.2010
Sendt: 08.11.2010
Svart på: 22.11.2010 av arbeidsminister Hanne Inger Bjurstrøm

Morten Stordalen (FrP)

Spørsmål

Morten Stordalen (FrP): Gjentatte ganger har det vært diskusjon om midlertidige ansettelser og ufrivillig deltid. Særlig har det vært rettet kritikk mot konkurranseutsatt industri i privat sektor som av sesonghensyn har benyttet seg av midlertidige ansettelser. I VG den 2. november 2010 kan man lese at hver femte forsker ved Oslo Universitetssykehus skal ha jobbet i mer en 10 år på midlertidige kontrakter.
Mener statsråden dette er akseptabelt siden det er offentlig, eller er det bare i det private det ikke er greit?

Grunngiving

Det er viktig at konkurranseutsatt industri og deler av arbeidsmarkedet er tilrettelagt for å kunne ta i bruk midlertidige ansettelser av sesonghensyn og lignende. Dette betyr ikke at de bedrifter der det er naturlig og behov for faste stillinger skal bruke denne form for ansettelser som midlertidig mer en nødvendig. I VG 2. november 2010 forteller hovedtillitsvalgt i Forskerforbundet at det er lov å ansette forskere i midlertidige treårige doktorgradstillinger og såkalte postdoc-stillinger av maksimalt fire års varighet. Oslo Universitetssykehus opererer med mange slike postdoc-perioder etter hverandre. Enkelte er i gang med sin femte postdoc-periode. Hovedtillitsvalgt forteller også om dyktige forskere som gir opp fordi de ikke får banklån som følge av at de ikke er fast ansatt. Det er merkverdig at dette skjer i så stor utstrekning som i nevnte tilfeller. Det kan synes som om det ikke er relevant å se på årsakssammenhenger men heller forskjellsbehandling av offentlig og privat sektor. Regjeringen har gang på gang uttalt at jobb til alle og trygghet for sin jobb er jobb nummer en. Regjeringen uttaler også at helse og velferd er viktig, dette er undertegnede helt enig i at er viktig.
Men da er det særdeles underlig at man opererer med midlertidige kontrakter i opp til 20 år for enkelte i vårt helsevesen. Særdeles spesielt er det når det gjelder de fremste eksperter på sykehus som staten selv har ansvaret for. Imøteser derfor svaret fra statsråden med stor interesse for hva som her vil gjøres for å bedre de ansattes sin trygghet.

Hanne Inger Bjurstrøm (A)

Svar

Hanne Inger Bjurstrøm: La meg først få slå fast at regjeringens politikk på dette området er klar: Fast ansettelse skal være hovedregelen i arbeidslivet og midlertidige ansettelser skal begrenses. Dette er utgangspunktet både i privat og i offentlig sektor.
Helseforetakene omfattes av arbeidsmiljøloven på samme måte som andre arbeidsgivere i privat og kommunal sektor. Arbeidsmiljøloven åpner for midlertidige ansettelser i konkret opplistede tilfeller. Dette gjelder blant annet ved ”praksisarbeid”, som normalt skjer i forbindelse med opplæring eller kvalifisering innenfor et fagområde og som ofte er et utgangspunkt for videreutdannelse, og når ”arbeidets karakter tilsier det og arbeidet atskiller seg fra det som ordinært utføres i virksomheten”.
Sistnevnte alternativ vil kunne være oppfylt dersom arbeidsoppgavene har et tidsbegrenset preg og skiller seg fra det som ellers utføres løpende hos arbeidsgiver. Typisk vil prosjektarbeid og lignende kunne være omfattet, dersom det foreligger et reelt og tidsavgrenset prosjekt. Å organisere det løpende arbeidet i flere etterfølgende midlertidige prosjekter vil derimot ikke være omfattet. Arbeidsmiljøloven slår fast at arbeidstaker som har vært sammenhengende midlertidig ansatt på dette grunnlaget i mer enn fire år skal anses som fast ansatt. Loven åpner ellers for at landsomfattende arbeidstakerorganisasjon kan inngå tariffavtale om adgang til midlertidig ansettelse innenfor en nærmere angitt arbeidstakergruppe som skal utføre forskningsarbeid.
Alle arbeidsgivere som omfattes av arbeidsmiljøloven må forholde seg til de rettighetene arbeidstakerne har etter denne. Når det gjelder de midlertidige forskerstillingene det refereres til, har jeg ikke grunnlag for å uttale meg om hvorvidt disse er i overensstemmelse med reglene. Dette må alltid vurderes konkret. På generelt grunnlag vil jeg imidlertid understreke at midlertidige ansettelser i strid med loven selvsagt ikke er akseptabelt innenfor noen sektorer hvor denne loven gjelder. Det har heller ikke vært intensjonen bak arbeidsmiljølovens regler at personer skal kunne være midlertidig ansatt samme sted i opp mot 20 år uten å få fast ansettelse.
For arbeidstakere i staten åpner tjenestemannsloven, som ikke gjelder for helseforetakene, for en noe større adgang til midlertidige ansettelser enn hva som følger av arbeidsmiljøloven. Universitets- og høyskoleloven har også egne regler om midlertidige ansettelser. Disse har bakgrunn i særlige behov på disse områdene.
Forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland fikk nylig overlevert en rapport fra en arbeidsgruppe som har utredet tiltak for å redusere andelen midlertidig tilsatte i universitets- og høyskolesektoren. Som statsråden har uttalt er dagens nivå for høyt sammenlignet med andre sektorer i samfunnet, og det skal ned. Rapporten skal nå ut på høring før det tas stilling til de konkrete rådene i rapporten.
Helseministeren, som ansvarlig for helseforetakene, besvarte et spørsmål fra stortingsrepresentant Erna Solberg om midlertidige stillinger i helseforetakene 28. juni 2010. I forbindelse med det foreliggende spørsmål opplyser Helse- og omsorgsdepartementet at de ikke er kjent med at Forskerforbundet har tatt opp denne problemstillingen med arbeidsgiverorganisasjonen Spekter i de samtaler som har vært mellom disse partene. Departementet har for øvrig avventet den ovennevnte utredning vedrørende bruk av midlertidige stillinger i universiteter og høyskoler, et arbeid som vil kunne være relevant også for helsesektoren.