Skriftleg spørsmål fra Oskar J. Grimstad (FrP) til miljø- og utviklingsministeren

Dokument nr. 15:378 (2010-2011)
Innlevert: 25.11.2010
Sendt: 26.11.2010
Svart på: 02.12.2010 av miljø- og utviklingsminister Erik Solheim

Oskar J. Grimstad (FrP)

Spørsmål

Oskar J. Grimstad (FrP): Ved planlagt utbygging av Hotell Union i Møre og Romsdal forsøkte Fylkeskonservatoren å pålegge eier å velge et "moderne" arkitekturuttrykk slik at besøkende ikke ble lurt til å tro at det nye tilbygget var gammelt. Innsigelsen skapte betydelig debatt, og fylkeskonservatoren måtte senere gi seg.
På hvilket grunnlag kan en fylkeskonservator overprøve valg av stilart på et tilbygg, og hvilke føringer og fullmakter har riksantikvaren når det gjelder å overstyre valg av stilart på nye bygg?

Erik Solheim (SV)

Svar

Erik Solheim: Jeg viser til spørsmål nr. 378 til skriftlig besvarelse fra representanten Oskar Jarle Grimstad om kulturminneforvaltningens føringer og fullmakter i forbindelse med tilbygg og nybygg.
Spørsmålet er knyttet til om fylkeskonservatoren kan bestemme valg av stilart på et tilbygg og hvilke føringer og fullmakter Riksantikvaren har når det gjelder å velge stilart på nybygg. Bakgrunnen for spørsmålet er diskusjonen rundt det planlagte tilbygget til Hotell Union Øye.
Kulturminneforvaltningen har i utgangspunktet en rolle knyttet til saker som omfattes av kulturminneloven og verneverdige eiendommer og miljøer etter plan- og bygningsloven. Riksantikvarens har etter kulturminneloven anledning til å frede bygg og anlegg bl.a. på grunn av objektenes arkitektoniske verdi. Ulike stilarter viser langt på vei den historiske utviklingen i vår bygde kultur. Hvis en bygning er fredet på bakgrunn av sin arkitektoniske stilart vil endring i denne kunne innebære et tap av nasjonale verdier.
Riksantikvaren og fylkeskommunene utviser derfor daglig et skjønn for best mulig å ivareta de historiske interessene som er knyttet til bygninger fredet etter kulturminneloven. Et kjent eksempel på dette er Riksantikvarens rolle i en av de største byutviklingssakene vi har hatt i Oslo de siste årene. I prosessen frem mot nytt Nasjonalmuseum på Vestbanen, har Riksantikvaren vært involvert fra begynnelsen av hensyn til de fredete stasjonsbygningene.
Kulturminneforvaltningen er derfor meningsberettiget når det gjelder ny arkitektur og nye stilarter dersom det kan oppstå konflikt med bygg eller anlegg som er fredet etter kulturminneloven. God og tidlig dialog i utbyggingsprosesser bidrar ofte til gode resultater. Samtidig skal ikke kulturminneforvaltningen nøle med å ta konflikter når det er nødvendig for å ivareta våre fredete kulturminner.
Det er imidlertid stadig en debatt i fagmiljøene om hvordan vi skal løse utfordringer knyttet til nybygg, tilpasning av nytt til gammelt og stilarter. I denne sammenheng har våre fagfolk i fylkeskommunen og hos riksantikvaren en rolle som bidragsytere til debatt og meningsutveksling. Debatten om Hotell Union er et eksempel på det.
Eier skal selvfølgelig få bestemme retningen på hvordan egen eiendom skal utformes. Men både plan- og bygningsloven og kulturminneloven gir stat og kommune mulighet til å styre utviklingen slik at hensynet til både fortiden og allmennheten blir ivaretatt på en god måte.
Jeg setter pris på debatt og meningsutveksling. Det bringer fag og folk sammen og fremover. I enkelte tilfeller blir det faglige skjønnet satt på prøve. Jeg tar det som et tegn på god forvaltning og sunne holdninger at forvaltningen fra tid til annen innrømmer at det er lov å bli klokere.