Skriftleg spørsmål fra Kari Kjønaas Kjos (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:443 (2010-2011)
Innlevert: 03.12.2010
Sendt: 06.12.2010
Svart på: 14.12.2010 av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Kari Kjønaas Kjos (FrP)

Spørsmål

Kari Kjønaas Kjos (FrP): Vil statsråden gå gjennom regelverket for å sikre god klageadgang for de som blir fratatt førerkortet?

Grunngiving

De nye førerkortforeskriftene gjør det betydelig lettere å frata personer som har psykiske lidelser førerkortet. Dette gjelder etter det jeg er kjent med også for psykisk sykdom som ligger langt tilbake i tid. Det store spørsmålet i denne anledning er om det er sikret klageadgang for personer som føler de blir fratatt sertifikatet uten tilstrekkelig begrunnelse.

Anne-Grete Strøm-Erichsen (A)

Svar

Anne-Grete Strøm-Erichsen: Helsekravene for å ha førerkort framgår av vedlegg 1 til førerkortforskriften av
19. januar 2004 nr. 298. Psykiske lidelser er omtalt i § 2 nr. 4 og lyder: ”Det må ikke være alvorlig sinnslidelse, vesentlig mental retardasjon eller personlighetsavvik som medfører nedsatt dømmekraft, impulskontroll eller adferdsforstyrrelser, som kan være farlige i trafikken.” 1. juli i år ble det gjort enkelte endringer i forskriften når det gjelder syn, diabetes og anfallslidelser (for eksempel epilepsi). Det ble ikke gjort noen endringer i nevnte § 2 nr. 4.
Som en konsekvens av endringene 1. juli 2010 måtte Helsedirektoratet revidere retningslinjene (IS-1348) for fylkesmennene ved behandling av førerkortsaker samt veiledningen for utfylling av helseattest for førerkort (IS-1437). På bakgrunn av mange forespørsler og ut ifra erfaringene ved behandling av klagesaker, valgte direktoratet samtidig å utdype og presisere teksten for flere av de andre helsekravene, blant annet kapittel 13 i IS-1348 som omhandler psykiske lidelser. Det ble ikke foretatt reelle endringer i dette kapitlet, kun klargjøringer av hva som ligger i dette helsekravet. Klargjøringen førte til en del omtale i media da klargjøringen fra flere hold ble oppfattet som en skjerping av helsekravene på dette området. For å gjøre helsekravet vedrørende psykiske lidelser enda tydeligere, valgte direktoratet i september i år å foreta enda noen presiseringer i nevnte kap. 13.
En lege som finner at en førerkortinnehaver ikke fyller helsekravene på (lang)varig basis, dvs. over 6 måneder, skal gi et skriftlig varsel til vedkommende. Kopi av varselet med utfyllende medisinske opplysninger sendes fylkesmannen. Hvis fylkesmannen, etter å ha innhentet ytterligere opplysninger, finner at helsekravene ikke er oppfylt, skal melding sendes til politiet med tilrådning om at førerkortet blir inndratt. Politiet vil nesten alltid følge opp dette med et vedtak om at førerkortet skal inndras.
Politiets vedtak kan klages inn for Politidirektoratet som pleier å be fylkesmannen vurdere de helsemessige opplysningene som lå til grunn for inndragelsen før vedtak i klagesaken fattes. Fylkesmannens vurdering er ikke et enkeltvedtak som kan påklages, men førerkortinnehaveren gjøres oppmerksom på muligheten for å søke fylkesmannen om dispensasjon fra helsekravene, jf. § 6 i nevnte vedlegg 1 til førerkortforskriften. Dersom det søkes om dispensasjon, vil fylkesmannen først vurdere (på nytt) om helsekravene er oppfylt eller ikke. Hvis helsekravene fortsatt ikke anses oppfylt, vurderer fylkesmannen om det likevel kan gis dispensasjon fra kravene slik at vedkommende får tilbake førerkortet, eventuelt på vilkår.
Fylkesmannens avgjørelse i dispensasjonssaken er et enkeltvedtak som skal være begrunnet og som kan klages inn for Helsedirektoratet. Direktoratet behandler hvert år et par hundre slike klagesaker, og om lag hver fjerde klager får helt eller delvis medhold i klagen. Med en slik dispensasjon fra Helsedirektoratet vil politiet regelmessig levere tilbake førerkortet.
Det har vært pekt på at ordningen med klage til Politidirektoratet, over inndragelse som skyldes helsemessige forhold, kan synes noe tungvint. Jeg er kjent med at Helsedirektoratet for tiden vurderer om dagens klageordning kan gjøres smidigere.