Dokument nr. 15:531 (2010-2011) Innlevert: 14.12.2010 Sendt: 15.12.2010 Svart på: 22.12.2010 av samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa
Arne Sortevik (FrP): 2010 ser ut til å bli et år med svært mange alvorlige trafikkulykker i Hordaland. Hele 22 personer har hittil omkommet i trafikken, like mange som i 2008. Tallet har steget nesten årlig f.o.m. 2005 da det var 10 dødsulykker. Fredag 10.12.2010 var det dødsulykke både på E39 og på E16. Veinettet over hele fylket var preget av svært vanskelige og til dels lite sikre kjøreforhold.Hva gjøres via SD og SVV for å gjøre Europaveier, riksveier og fylkesveier i Hordaland sikrere for veibrukerne?
Magnhild Meltveit Kleppa: Regjeringen har som mål at det ikke skal forekomme ulykker med drepte og hardt skadde i transportsektoren. Nullvisjonen legger grunnlaget for den norske transport- politikken, og forutsetter et langsiktig, systematisk og målrettet arbeid av alle aktører som påvirker sikkerheten i vegsystemet. Den statlige innsatsen til trafikksikkerhet har blitt trappet opp de senere årene, og det er gjennom St.meld. nr. 16 (2008-2009) Nasjonal Transportplan 2010-2019 (NTP) lagt opp til en fortsatt høy innsats. Når det gjelder trafikksikkerhetsinvesteringer (Program- område Trafikksikkerhetstiltak) er det prioritert nær en fordobling i planperioden 2010-2013 sammenliknet med det som ble lagt til grunn i NTP 2006-2015. Videre er det forutsatt en ytterligere økning av den årlige innsatsen med 50 prosent fra perioden 2010-2013 til perioden 2014-2019.Trafikksikkerhetsarbeidet i Hordaland følger føringene fra NTP og Statens vegvesen sitt handlingsprogram. I tillegg gir Hordaland fylkeskommune sitt handlingsprogram føringer for trafikksikkerhetssatsingen i fylket. For riksvegene er hovedprioriteringene strakstiltak etter bl.a. trafikksikkerhetsinspeksjon, der sikring av sideterreng på spesielt ulykkesutsatte veger utgjør den største posten, midtrekkverk på de mest trafikkerte og ulykkesutsatte vegene, samt noen kryssutbedringer og planskilte kryssinger. For fylkesvegnettet er det utarbeidet egne tiltaksplaner for perioden 2010-2013 der det er skilt mellom Bergensprogrammet og kommunene utenom Bergen. Også på dette vegnettet er strakstiltak etter trafikksikkerhetsinspeksjon en stor post. Her er fotgjengersikring høyt prioritert med sikring av gangfelt som fartsdemping, belysning, universell utforming, siktutbedring og signalregulering av gangfelt som de vanligste tiltakene. Her prioriteres særlig steder som er ulykkesutsatt og steder der fartsnivået er høyt. I tillegg blir det bygd flere nye gang- og sykkelveger. Noe av trafikksikkerhetsmidlene blir også prioritert til utbedring av ulykkespunkt og ulykkesstrekninger, vegbelysning, samt til nye punkter med automatisk trafikkontroll (ATK) og fartsvisningstavler. Veginvesteringer vil gi et viktig bidrag til å redusere tallet på drepte og hardt skadde, men investeringer alene er på langt nær nok dersom en skal nå etappemålet i NTP 2010-2019 om 1/3 reduksjon i antall drepte og hardt skadde innen 2020. Statens vegvesens analyser av dødsulykker viser at høy fart har medvirket til om lag halvparten av dødsulykkene, mens ruspåvirkede førere har vært innblandet i noe over 20 prosent av ulykkene. Mer enn 40 prosent av omkomne personer i bil har ikke brukt bilbelte. Dette viser at det er store utfordringer knyttet til trafikantenes atferd og holdninger. Statens vegvesen har i samarbeid med Trygg Trafikk, politiet, Helsedirektoratet og Utdanningsdirektoratet utarbeidet en nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg for perioden 2010-2013. Planen viser 152 trafikksikkerhetstiltak som de 5 aktørene vil gjennomføre i planperioden 2010-2013, hvorav 79 tiltak er rettet mot trafikantene. Dette gjelder i stor grad nasjonale tiltak, med positiv virkning for hele vegnettet.