Svar
Tora Aasland: Stortingsrepresentanten har helt rett i at regjeringen ser alvorlig på problemene knyttet til barnefattigdom. Det er svært alvorlig at flere barn lever i husholdninger med lav inntekt, og det er et sentralt mål å bekjempe barnefattigdom i regjeringens politiske plattform, Soria Moria II.
Fattigdom påvirker barns oppvekst på en negativ måte. Det svekker deres muligheter til å utnytte sine ressurser og påvirker deres trivsel, trygghet og utviklingsmuligheter. Regjeringen kombinerer derfor et bredt forebyggende perspektiv med tiltak for økt fordeling, å redusere fattigdom og bedre levekårene for de vanskeligst stilte. De målrettede tiltakene som er iverksatt som et ledd i regjeringens handlingsplan mot fattigdom, videreføres i hovedsak i 2011. Tiltakene er knyttet til de tre delmålene i handlingsplanen om at alle skal gis muligheter til å komme i arbeid, at alle barn og unge skal kunne delta og utvikle seg, og å bedre levekårene for de vanskeligst stilte.
Regjeringens langsiktige strategi er å bidra til en mer rettferdig inntektsfordeling. I 2008 satte regjeringen ned Fordelingsutvalget for å få mer kunnskap om hvilke forhold som bidrar til økonomiske forskjeller i Norge. Utvalget la i sin analyse vekt på at økonomiske forskjeller forsterker seg over tid, herunder at fattigdom går i arv. Fordelingsutvalget anbefaler å satse mer på barnetrygden som en universell ordning, tiltak innenfor oppvekst- og utdanningsområdet og tiltak for å øke inkluderingen i arbeidsmarkedet. Regjeringen tar sikte på å legge fram en stortingsmelding om fordelingspolitikken våren 2011. Regjeringens strategi for å forebygge og bekjempe fattigdom vil inngå og problemstillinger knyttet til barn og unge vil bli spesielt vektlagt i meldingen.
Vi må i første rekke legge til rette for at barnefamiliene har en trygg sosial og økonomisk situasjon. Innsatsen mot barnefattigdom må derfor innholde satsing på både gode velferdsordninger, forebyggende tiltak som sikrer gode oppvekst- og levekår for alle barn og unge og tiltak for å styrke foreldrenes arbeidstilknytning og mer målrettede tiltak.
Livsoppholdsytelsene i folketrygden gir en allmenn og rettighetsbasert sikkerhet mot inntektstap i ulike situasjoner. Regjeringen økte derfor i 2010 minsteytelsen for rehabiliteringspenger, attføringspenger og tidsbegrenset uførestønad fra 1,97 til 2 G og økte overgangsstønaden for enslige forsørgere fra 1,97 til 2 G fra 1. mai 2010.
Hva gjør regjeringen spesielt i 2011
Ordningen med forskottering av barnebidrag vil fra 1. mai 2011 bli endret ved at inntektsgrensen for å motta forskott med høyeste sats økes. Hevingen av inntektsgrensen vil være viktig for enslige forsørgere, og styrke økonomien til de familiene som trenger det mest. Fra samme dato vil også grensen for gebyrfritak ved fastsettelse og endring av barnebidrag bli hevet til samme nivå som grensen ved maksimalt forskott. Det er et mål at endringene skal virke forebyggende på foreldres vanskelige økonomiske situasjon generelt, men også mot barnefattigdom spesielt.
Stortinget har vedtatt budsjettet for 2011 med en fortsatt styrking av barnehage og skole. En fullt utbygd barnehagesektor med god kvalitet gir barn gode og mer likeverdige oppvekst- og læringsvilkår. Gode barnehagetilbud reduserer sosial ulikhet og bedrer norskkunnskapene for minoritetsspråklige barn.
Enkelte områder i større bysamfunn har særskilte levekårsutfordringer av et slikt omfang at det er behov for mer målrettede tiltak. Regjeringen har inngått langsiktige samarbeidsavtaler med Oslo kommune om felles områdesatsinger for å bedre levekårene i flere bydeler. Forsøksordningen med gratis kjernetid i barnehage er en del av dette arbeidet. Den videreføres i 2011 og utvides til også å omfatte områder i Drammen og Bergen. Regjeringen har også en særskilt satsing rettet mot barn, unge og familier berørt av fattigdomsproblemer gjennom storbymidlene. Midlene fordeles til tiltak som bidrar til inkludering av barn og unge i ferie-, fritids- og kvalifiseringstiltak i byer og bydeler med stor andel fattige barn. I 2010 ble det fordelt om lag 31,5 mill kroner på 184 tiltak. Innsatsen videreføres i 2011.
Barn med innvandrerbakgrunn er overrepresentert blant barn som lever i husholdninger med vedvarende lavinntekt. En av de viktigste årsakene til dette er at foreldrene har svak tilknytning til arbeidslivet. Regjeringen har derfor iverksatt enkelte ordninger som er spesielt rettet mot kvalifisering av ulike grupper innvandrere. Noen grupper er gitt rett og plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap og introduksjonsprogrammet skal bidra til at nyankomne innvandrere raskt kommer seg over i arbeid eller ordinær utdanning. Forsøket ”Ny sjanse” er et målrettet kvalifiseringstiltak ovenfor kvinner fra utvalgte landgrupper med spesielt høy arbeidsledighet. Alle disse tiltakene vil bli videreført i 2011. Bevilgningen til dekning av kommunenes merutgifter til kvalifiseringsprogrammet øker med om lag 65 mill. kroner i 2011.
Virkemidler som hindrer utstøting og sikrer inkludering av ungdom i arbeidslivet er et sentralt innsatsområde i arbeidet mot fattigdom. I statsbudsjettet for 2011 er det derfor bevilget midler til tiltak for økt fullføring i videregående opplæring (175 mill. kroner) innenfor følgende områder: Kvaliteten på ungdomstrinnet skal styrke og overgangen fra ungdomstrinn og videregående skal sikres. Det vil bli lagt opp til yrkesretting av videregående opplæring og økt tilskudd til lærlinger med særskilte behov. Samarbeidet mellom oppfølgingstjenesten og arbeids- og velferdsforvaltningen skal styrkes.
Alle landets fylkeskommuner og utvalgte kommune deltar nå i et partnerskap med Kunnskapsdepartementet, Arbeidsdepartementet og Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet for å øke gjennomføringsgraden i videregående skole. Dette partnerskapet heter ”Ny GIV” og omfatter to store prosjekter. Det ene prosjektet handler om å sikre overgangen mellom ungdomsskole og videregående skole. Det andre prosjektet handler om å styrke samarbeidet mellom skoler, den fylkeskommunale oppfølgingstjenesten (OT), fagopplæringen og NAV. Vi trenger et bærekraftig, strukturert og målrettet system for samarbeid ovenfor ungdom som faller utenfor arbeidsliv og utdannelse. Disse ungdommene skal motiveres til å gå tilbake til videregående opplæring eller til arbeid. Veien dit kan for noen unge gå gjennom deltakelse i praksisnære opplæringsløp. Fylker og NAV skal samarbeide om å kombinere opplæringselementer med arbeidspraksis. Oppfølgingen av frafallselever skal komme i gang tidligere og det skal gjøres en ekstra innsats overfor unge som har vært lenge utenfor opplæring og/eller arbeid.
Å bedre vanskeligstilte barns situasjon og styrke deres egne ressurser, slik at de på sikt kan ivareta seg selv og møte samfunnets forventninger og ansvar, er en viktig del av arbeidet med å forebygge fattigdom. Barnevernsbarn er spesielt utsatt, og kommer ofte fra familier som er vanskeligstilte når det gjelder blant annet økonomi, helse, utdanning og arbeid. Derfor er vedtaket om å øremerke 240 millioner til det kommunale barnevernet i 2011 også et viktig grep i regjeringens innsats mot barnefattigdom.