Skriftleg spørsmål fra Linda Hofstad Helleland (H) til nærings- og handelsministeren

Dokument nr. 15:705 (2010-2011)
Innlevert: 18.01.2011
Sendt: 18.01.2011
Svart på: 02.02.2011 av nærings- og handelsminister Trond Giske

Linda Hofstad Helleland (H)

Spørsmål

Linda Hofstad Helleland (H): Såkornfondene i universitetsbyene, de såkalte "Brendefondene", går tom for kapital i løpet av kort tid.
Hva vil regjeringen gjøre for å løse denne utfordringen?

Grunngiving

Bondevik II-regjeringen etablerte en rekke såkornfond i universitetsbyene. Blant disse er Proventure i Trondheim. Fondene ble etablert i et samarbeid mellom staten og private investorer og har således utløst langt større kapital enn det staten har bidratt med. De fleste fondene opplyser nå at de vil gå tom for kapital til nye investeringer i løpet av året. Pro Venture er nå i ferd med å gjøre sin siste investering, og vil etter dette ikke kunne delta i finansieringen av nye kunnskapsbaserte bedriftsetableringer. Pro Venture opplyser også at deres investeringer utløser langt større investeringer fra andre investorer.
Mangel på investeringskapital i denne tidlige fasen av en bedrifts utvikling er avgjørende for at nyskapingen basert på universitets- og forskningsmiljøene skal kunne fortsette. Ikke minst er dette viktig i kunnskapsbyen Trondheim. Det tar tid fra beslutningen om ny kapitaltilførsel tas til et nytt fond kan være operativt. Enhver forsinkelse kan derfor få konsekvenser for nyskapingsaktiviteten.

Trond Giske (A)

Svar

Trond Giske: Jeg er opptatt av at vi skal ha et velfungerende kapitalmarked, der kunnskapsintensive bedrifter i tidlig fase med stort vekst- og lønnsomhetspotensial skal finne finansiering. Private investorer er de viktigste aktørene i dette markedet, men også offentlige virkemidler spiller en rolle. Regjeringens viktigste redskap her er Innovasjon Norge, som også forvalter statens engasjement i såkornfondsordningene.
I perioden 2003-2005 ble det bevilget midler til etablering av såkornfond, totalt 1 367 mill. kroner i lån, og 342 mill. kroner i tapsfond, fra staten, i tillegg til om lag 1 mrd. kroner i privat kapital. Det ble ikke lagt opp til ytterligere kapitaltilførsel fra statens side til fondene som ble opprettet. Fondene har fortsatt tilgjengelig kapital, men dette er først og fremst knyttet til oppfølgingskapital til bedrifter som det allerede er investert i. I tillegg ble det etablert en såkornordning på totalt 776 mill. kroner i privat og statlig kapital i perioden 1997-2000.
Begge såkornfondsordningene ble evaluert i 2009 av Menon Business Economics og Nordlandsforskning. Evalueringen viser at den første ordningen i liten grad har levert positive resultater. Det er litt tidlig å trekke konklusjoner vedrørende den nyeste ordningen, men Menon mener denne ordningen trolig har vært mer vellykket enn førstnevnte, både med tanke på hvilke bedrifter det investeres i og selve oppfølgingen av investeringene.
Nærings- og handelsdepartementet følger med på situasjonen i kapitalmarkedet, herunder situasjonen i de eksisterende fondene. Vi vurderer i den forbindelse løpende behovet for ytterligere tiltak for å utløse investeringer i såkornfasen, herunder eventuelle nye såkornfond.