Dokument nr. 15:952 (2010-2011) Innlevert: 23.02.2011 Sendt: 24.02.2011 Svart på: 02.03.2011 av arbeidsminister Hanne Inger Bjurstrøm
Kjell Ingolf Ropstad (KrF): Kommuner som har sluttet seg til IA-avtalen har praksis med delvis oppsigelse av personer som etter to år på gradert sykmelding ikke kan komme tilbake i full jobb. Dette tvinger arbeidstakerne over på arbeidsavklaringspenger. Hvordan mener statsråden en slik praksis harmonerer med intensjonene i IA-avtalen?
Hanne Inger Bjurstrøm: Det overordnede målet med IA-avtalen er å forebygge og redusere sykefravær, styrke jobbnærværet og bedre arbeidsmiljøet, samt hindre utstøting og frafall fra arbeidslivet. Som det også fremgår av protokollen til IA-avtalen, er det enighet mellom avtalepartene om at økt bruk av gradert sykmelding vil være et viktig virkemiddel for å nå målene i avtalen. Jeg vil om kort tid fremme en lovproposisjon for Stortinget som oppfølging av IA-avtalen. Her vil det blant annet være flere forslag som skal understøtte bruken av gradert sykmelding.Gradert sykmelding er imidlertid ikke ment som en langvarig ordning for arbeidstaker.Etter gjeldende regler kan arbeidstakere være sykmeldt i inntil ett år. Det vil si at personer med gradert sykmelding har rett på sykepenger i ett år, uavhengig av gradering. Etter ett år må den sykmeldte opptjene ny sykmeldingsrett for å ha krav på sykepenger. Ny sykmeldingsrett fordrer at arbeidstaker har vært helt arbeidsfør i 26 uker.Reglene om oppsigelsesvern for syke arbeidstakere i arbeidsmiljøloven korresponderer med reglene om sykmeldingsperioden i folketrygdloven. En arbeidstaker som er helt eller delvis borte fra arbeidet på grunn av ulykke eller sykdom kan ikke av denne grunnen sies opp de første 12 månedene etter at arbeidsuførheten inntrådte. Arbeidstakere, også de med gradert sykmelding, er følgelig vernet mot oppsigelse med grunnlag i sykdom i ett år.Jeg vil understreke at arbeidstaker ikke er uten oppsigelsesvern når den særskilte verneperioden på ett år er utløpt. Arbeidstaker beskyttes da av det generelle vernet mot usaklig oppsigelse. Hvorvidt det er saklig grunn til å si opp en arbeidstaker (eventuelt oppsigelse av hele avtalen med tilbud om redusert stilling) må vurderes konkret og vil, her som ellers, være et spørsmål det er opp til domstolene å vurdere. Relevante momenter i en saklighetsvurdering vil blant annet være utviklingen av sykdomsbildet, hvorvidt arbeidsgiver har oppfylt lovbestemte plikter til tilrettelegging for den sykmeldte og om arbeidstaker har medvirket i denne forbindelse. En kommune må som enhver annen arbeidsgiver vurdere både det juridiske grunnlaget for og hensiktsmessigheten av en oppsigelse i en slik situasjon.Arbeidsavklaringspenger gis til personer som pga. sykdom eller skade har fått arbeidsevnen sin nedsatt med minst halvparten og som har behov for behandling, arbeidsrettede tiltak eller annen oppfølging fra Arbeids- og velferdsetaten for å kunne komme i arbeid. Målet med ytelsen er altså at arbeidstaker skal kunne komme tilbake i arbeid. I tilfeller hvor det er juridisk grunnlag for en oppsigelse, kan jeg ikke si generelt at det er i strid med intensjonene i IA-avtalen at arbeidstaker deretter mottar arbeidsavklaringspenger, med sikte på raskest mulig å kunne utføre annet arbeid.