Dokument nr. 15:1044 (2010-2011) Innlevert: 11.03.2011 Sendt: 11.03.2011 Svart på: 18.03.2011 av barne-, likestillings- og inkluderingsminister Tora Aasland
Per Roar Bredvold (FrP): Ser statsråden med bekymring på tilstandene i Hedmark hvor det i 2010 ble meldt inn 1462 bekymringsmeldinger til barnevernet og hvorav 360 ikke ble fulgt opp innen fristen?
Tora Aasland: Stortingsrepresentant Bredvold viser til tall som Fylkesmannen i Hedmark har offentliggjort i sin Sosial- og helsemelding 2010. Tabellen som tallene er hentet fra, baserer seg på fristskjemaer som kommunene har sendt inn til Fylkesmannen, jf barnevernloven § 6-9. Her fremgår det at kommunene har oversittet lovens frister for gjennomgang av meldinger og behandling av undersøkelsessaker til barnevernet i 24,5 prosent av tilfellene. Jeg er ikke kjent med at de andre Fylkesmennene publiserer tilsvarende oversikter og kan derfor vanskelig sammenlikne med resten av landet.Barneverntjenesten i kommunene rapporterer per 30.6 og 31.12 til Fylkesmennene om situasjonen i kommunalt barnevern. Dette gir grunnlag for å sammenlikne tall for kommunene i Hedmark fylke med fylker i resten av landet.Ifølge halvårsrapporteringene hadde Hedmark 74 fristoversittelser på meldinger (4,1 pst) og 261 fristoversittelser på undersøkelsessaker (18,9 pst). For hele landet var tilsvarende andeler henholdsvis 2,9 pst og 17,6 pst. Hedmark ligger med andre ord noe høyere enn gjennomsnittet for landet når det gjelder fristoversittelser.Tallet på barn og unge som mottar hjelp fra barnevernet har økt hvert år det siste tiåret. I 2009 mottok 46 500 barn og unge hjelp fra barnevernet (kilde: SSB). Den største veksten har vært i antall nye meldinger og undersøkelsessaker. Undersøkelsessakene har økt med 60 prosent fra 2002 til 2009. Samtidig har antall ansatte økt med kun 23 prosent. Denne store økningen i meldinger og undersøkelser krever omfattende administrativt arbeid og vil kunne gå på bekostning av kvaliteten i barnevernet hvis det ikke avsettes tilstrekkelig ressurser til å håndtere økningen.I statsbudsjettet for 2011 ble det satt av 240 mill. kroner til en øremerket styrking av det kommunale barnevernet. Målsettingen med satsingen er å styrke barneverntjenester i de mest utsatte kommunene. Jeg mener at satsingen vil være et viktig bidrag i innsatsen mot sviktområdene i den kommunale barneverntjenesten.Fylkesmannen i Hedmark har gjennom øremerkingen fått 17,6 stillinger og over 2 mill. kroner til kompetansetiltak til fordeling i fylket. Dette innebærer en gjennomsnittlig økning i antall ansatte i det kommunale barnevernet i Hedmark på 14,2 pst. Dette er en kraftig økning sammenliknet med tidligere år.I tabellen som stortingsrepresentanten viser til, har kommunene Eidskog og Stor-Elvdal de største andelene fristoversittelser. Fylkesmannen i Hedmark rapporterer at disse kommunene gjennom øremerkningen øker andelen ansatte med henholdsvis 16,7 og 35 pst. I tillegg har Eidskog fått 263 000 kroner og Stor-Elvdal 102 000 kroner til å styrke kompetansen i barneverntjenesten.Jeg ser frem til å følge med på utviklingen fremover og forventer at økningen i antall stillinger og midler til styrking av kompetansen vil føre til færre fristoversittelser i barnevernet.