Skriftleg spørsmål fra Sonja Irene Sjøli (H) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1528 (2010-2011)
Innlevert: 30.05.2011
Sendt: 31.05.2011
Svart på: 09.06.2011 av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Sonja Irene Sjøli (H)

Spørsmål

Sonja Irene Sjøli (H): I Aftenposten den 30. mai 2011 kommer det fram at Helsedirektoratet anbefaler gravide som går på metadon å fortsette med dette selv om barnet blir født med rusavhengighet. Jordmødre og barneleger reagerer kraftig på anbefalingene og mener, ut fra erfaringer og kunnskap, at graviditet og metadon er uforenlig.
Hva mener helse- og omsorgsministeren om Helsedirektoratets anbefaling, og har hun godkjent retningslinjene på dette punkt?

Grunngiving

Viser til oppslag i Aftenposten 30. mai 2011.

Anne-Grete Strøm-Erichsen (A)

Svar

Anne-Grete Strøm-Erichsen: Som representanten Sjøli viser til, var det oppslag i Aftenposten 30. mai i år der det ble referert til den uenighet som deler av det medisinskfaglige miljøet ved Oslo Universitetssykehus har gitt uttrykk for når det gjelder Helsedirektoratets nasjonale retningslinje for gravide opiatavhengige. I oppslaget viste en avdelingsoverlege og en jordmor til egne erfaringer med nyfødte barn av kvinner som er inkludert i LAR.
Det er ikke vanskelig å forstå at det er urovekkende å oppleve at LAR-gravide føder barn som er abstinente fordi mor har brukt metadon eller buprenofin under svangerskapet. Spørsmålet om å tilby gravide i LAR fortsatt medikamentell behandling har tidligere vært diskutert i Stortinget, senest i november i 2010.
Blant annet på bakgrunn av den skepsis som deler av fagmiljøet innen rusfeltet har gitt uttrykk for, fikk Helsedirektoratet i 2007 oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet å utarbeide nasjonale retningslinje for gravide i LAR og oppfølging av familiene frem til barnet når skolepliktig alder. Retningslinjen er gjort gjeldende fra siste årsskifte.
Av mitt svar til representanten Sjøli sitt spørsmål nr. 109 i oktober i 2010 vedrørende samme sak fremgår det følgende:

”Målet med retningslinjene er å etablere klare nasjonale anbefalinger på dette feltet. Utkastet til retningslinjer tar for seg oppfølging i hele forløpet fra graviditeten oppdages og frem til barnet når skolealder. Prosjektgruppen som har utarbeidet forslaget har bestått av representanter fra ulike yrkesgrupper, tjenesteprodusenter, regioner, som representerer brukere og faglige synspunkter. Utkastet til retningslinjer gir anbefalinger for hele pasientforløpet. Behandlingen omfatter flere områder innen både førstelinje (helse, sosial, barnevern) og spesialisthelsetjeneste (fødselshjelp, nyfødtmedisin, barne- og ungdomspsykiatri og rusbehandling)”.

I sakens anledning har jeg fått en utdypende orientering fra Helsedirektoratet. Her fremgår det at Helsedirektoratet i retningslinjen har lagt til grunn en føre-var-tenkning, og har landet på at risikoen for fosteret er større ved å trappe ned metadon eller buprenorfin i svangerskapet enn en kontrollert nedtrapping/avrusning av barnet etter fødsel. Dette er også i tråd med anbefalinger fra Verdens helseorganisasjon og fra andre vestlige land. I retningslinjen har Helsedirektoratet også åpnet for at medisinene eventuelt kan trappes noe eller helt ned, forutsatt at kvinnen ønsker det og at det kan gjøres på en trygg og forsvarlig måte.
I orienteringen fremgår det videre at de fleste er stabile og har vært lenge i LAR før de blir gravide. Norske studier viser at kun en fjerdedel av graviditetene er planlagte. De fleste fostere har dermed allerede blitt eksponert for opiatet i LAR-medisinen før graviditeten stadfestes. Ifølge Helsedirektoratet har om lag 90 norske gravide i LAR prøvd å trappe seg helt av LAR-medikamentet før fødsel, men bare tre av disse har maktet dette. Helsedirektoratet opplyser videre om at det ikke foreligger noen dokumentasjon fra forskning som fastslår eller underbygger at nedtrapping er trygt for fosteret, mens det er dokumentasjon for sikkerheten for fosteret ved fortsatt LAR-medisinering.
Helsedirektoratet fremholder videre at det ikke er slik at nedtrapping automatisk fører til at barnet får mindre abstinenser ved fødsel. I Norge har vi eksempler på at kvinner har stått på høye doser LAR-medisiner og fått barn uten abstinensplager og motsatt, at kvinner som har trappet betydelig ned i svangerskapet har fått barn med abstinenser. Godt over halvparten av barn som har blitt eksponert for metadon eller buprenorfin i fosterlivet trenger behandling for abstinenser uavhengig av dose i svangerskapet.
Jeg er enig med representanten Sjøli i at spørsmål om fortsatt medikamentell behandling ved svangerskap for kvinner i LAR er et følsomt spørsmål. Samtidig er det viktig for meg som helse- og omsorgsminister med ansvar for LAR å kunne være trygg på at også denne gruppen pasienter får den beste behandling basert på all tilgjengelig kunnskap og erfaring. Slik det fremgår av den prosess som ligger til grunn for
Helsedirektoratets anbefalinger på dette området, viser at retningslinjen er basert på all tilgjengelig dokumentasjon, kunnskap og erfaring på området. Dersom det skulle komme ny kunnskap som vil endre grunnlaget for gjeldende anbefalinger vil jeg selvsagt be Helsedirektoratet om fornyet vurdering.
Avslutningsvis vil jeg understreke at Helsedirektoratet som Helse- og omsorgsdepartementets underliggende etat, blant annet har som oppgave å gi vårt departement faglige råd i mange sammenhenger. Helsedirektoratet er i tillegg delegert myndighetsansvar for å utarbeide og publisere nasjonale faglige retningslinjer. Erfaringen tilsier at disse utarbeides gjennom gode prosesser med bred deltagelse fra fagmiljøene ute i tjenesten.