Skriftleg spørsmål fra Oskar J. Grimstad (FrP) til fiskeri- og kystministeren

Dokument nr. 15:1534 (2010-2011)
Innlevert: 31.05.2011
Sendt: 01.06.2011
Svart på: 08.06.2011 av fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen

Oskar J. Grimstad (FrP)

Spørsmål

Oskar J. Grimstad (FrP): Vil statsråden gjøre en vurdering av om de såkalte miljølekterne sammen med Redningsselskapet kan styrke oljevernberedskapen slik vi så behovet for under grunnstøtinga til MS Godafoss?

Grunngiving

Oljeutslippet fra MS Godafoss som grunnstøtte ved Hvaler i Østfold, aktualiserer en kraftig opprustning av beredskapen i våre sårbare kystområder. De siste utslippene viser behovet for en forbedring og fornyelse av oljevernberedskapen og rask respons. I et samarbeid med Redningsselskapet har en testet ut såkalte miljølektere utviklet av Svensk sjøredning og som kan slepes i inntil 30 knops fart. Tidsfaktoren fra utslipp til man har lenser i sjøen og på den måten forkorte responstiden anses som viktig og vil kunne forhindre en miljømessig og økonomisk katastrofe for miljø og næringsinteresser.
Redningsselskapet har nylig testet ut denne løsningen og med godt resultat og vil kunne være en god samarbeidspartner for en skjerpet oljevernberedskap.

Lisbeth Berg-Hansen (A)

Svar

Lisbeth Berg-Hansen: Jeg setter stor pris på engasjementet for å gjøre beredskapen mot akutt forurensning enda bedre. Alle innspill på hvordan vi ytterligere kan styrke beredskapen er alltid velkomne.
Som jeg svarte på et liknende spørsmål fra stortingsrepresentant Anders Anundsen nylig (spørsmål nr. 1446), har Redningsselskapet en løpende dialog med Kystverket om operative spørsmål innen beredskap og sjøsikkerhet. Kystverket har det operative ansvaret for statens beredskap mot akutt forurensing og for å samordne den nasjonale beredskapen på dette området. Konkrete forslag vedrørende den statlige beredskapen, slik som forslaget om å investere i hurtiggående lektere, vurderes av Kystverket.
I dag er Redningsselskapets fartøy ikke utstyrt med oljevernmateriell. De har heller ikke en størrelse som gjør dem aktuelle til å utrustes med tyngre lenser og opptakere, slik vi har gjort med Kystvaktas fartøy. Redningsselskapet mener likevel at det kan bidra til beredskapen blant annet ved å bedre responstiden ved hendelser.
Et av de konkrete forslagene er å supplere dagens statlige beredskap med lektere som kan slepes i høy fart av redningsskøytene og som inneholder oljevernmateriell. Hensikten med lekterne er å få materiell hurtig på plass etter hendelser slik at akutt forurensing kan begrenses.
Den 25. mai i år ble det inngått en avtale mellom Kystverket og Redningsselskapet om hvordan Redningsselskapets ressurser kan inngå i den nasjonale beredskapen mot akutt forurensing. Avtalen har følgende hovedpunkter: 1) Redningsselskapets ressurser benyttes ved behov av Kystverket i forbindelse med hendelser eller aksjoner mot akutt forurensing, mot kompensasjon; 2)partene vil gjennomgå og beskrive slepeberedskapen redningsskøytene representerer; 3) partene vil teste ut de hurtiggående oljevernlekterne og redningsskøytenes kapasitet til å legge ut lenser, og det skal utarbeides en rapport og 4) det skal gjøres en samlet vurdering av hvordan Redningsselskapets ressurser best mulig kan utnyttes i oljevernberedskapen.
Avtalen innebærer at de hurtiggående lekterne vil prøves ut grundig under oljevernøvelser, og at det utarbeides en avtale for drift av to lektere. Lekterne vil deretter vurderes på bakgrunn av erfaringene som gjøres. Kystverket understreker imidlertid at lekterne i dag ikke utgjør noen komplett beredskapsløsning. Lensene de er utstyrt med er lette, og har begrensinger i forhold til bølgehøyde, strøm- og vindhastighet. Videre mangler lekterne i utgangspunktet opptaksutstyr og løsninger for lagring av oppsamlet olje.
Responstid ved hendelser er viktig, men langt fra den eneste faktoren som avgjør hvor vellykket en aksjon mot akutt forurensing blir. I mange tilfeller, for eksempel i grov sjø og sterk strøm, er det ikke mulig å hindre at olje spres fra havarister. I dag er det lite som tyder på at vi vil finne teknologiske løsninger som gjør oss i stand til å hindre slik spredning raskt og sikkert under vanskelige forhold. Det innebærer at vi også i fremtiden må være forberedt på å håndtere olje som driver på land.
Til slutt vil jeg understreke at enkeltstående forslag som tar sikte på å styrke beredskapen må ses i sammenheng med den samlede beredskapen mot akutt forurensing og øvrige tilgjengelige ressurser. Den statlige beredskapen er basert på en nasjonal analyse av miljørisiko og tilhørende beredskapsbehov. Slik jeg tidligere har informert Stortinget om, vil Kystverket i juni i år legge frem en oppdatert miljørisiko- og beredskapsanalyse. Regjeringas satsing på statlig beredskap mot akutt forurensing vil ta utgangspunkt i denne analysen i de kommende årene. Nye beredskapskonsepter, herunder hurtiggående lektere, må vurderes i forhold til behovene som identifiseres her.