Skriftleg spørsmål fra Sonja Irene Sjøli (H) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:387 (2011-2012)
Innlevert: 02.12.2011
Sendt: 02.12.2011
Svart på: 13.12.2011 av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Sonja Irene Sjøli (H)

Spørsmål

Sonja Irene Sjøli (H): Det vises til Handlingsplanen for fysisk aktivitet 2005-2009,fremlagt av Bondevik II regjeringen. Handlingsplanen omfatter virkemidler og tiltak på åtte departementers politikkområder. Evalueringsrapporten fra 2009 gir et godt grunnlag for utvikling av strategier for arbeidet videre for å fremme fysisk aktivitet i befolkningen.
Vil helseministeren ta initiativ til å utvikle nye strategier gjennom en ny handlingsplan for fysisk aktivitet?

Grunngiving

Helsedirektoratet ga oppdrag til Vista Analyse i 2008 å evaluere handlingsplanen. Evalueringen fra 2009 viser at det er oppnådd å sette fysisk aktivitet på dagsorden, skape bevissthet om sammenhengen mellom fysisk aktivitet og helse og gi legitimitet til arbeidet ut over helsesektoren. Videre viser evalueringen at handlingsplanen har fungert som et kunnskapsdokument og nyttig verktøy for myndigheter og frivillige organisasjoner sentral, regionalt og i kommunene. Samtidig viser evalueringen at dersom hensikten har vært å samordne og styrke felles innsats har planen ikke fungert optimalt. Det pekes på at evalueringen gir et godt grunnlag for utvikling av strategier for arbeidet videre med å fremme fysisk aktivitet i befolkningen.

Anne-Grete Strøm-Erichsen (A)

Svar

Anne-Grete Strøm-Erichsen: Jeg er opptatt av fysisk aktivitet som en viktig faktor for god helse i befolkningen, og jeg vil videreutvikle og styrke dette arbeidet framover. Daglig fysisk aktivitet er viktig for både kropp og sjel og nødvendig for normal vekst og utvikling hos barn og unge. Grunnlaget for aktivitetsvaner, helse og førlighet gjennom hele livsløpet legges i barne- og ungdomsårene.
Regjeringen har i Meld. St. 16 (2010-2011) Nasjonal helse- og omsorgsplan 2011-2015 tatt til orde for en ny og bredere nasjonal satsing på fysisk aktivitet med bruk av sterkere virkemidler – ut over helsesektorens innsats. Vi varslet samtidig utvikling av en tverrdepartemental folkehelsestrategi, hvor hensikten blant annet vil være å videreutvikle statlige virkemidler, styrke koordineringen mellom flere sektorer og gi mulighet for å se ulike områder i sammenheng. Det skal som ledd i dette arbeidet utvikles indikatorer og måltall for helseatferd og påvirkningsfaktorer på flere områder, som for eksempel fysisk aktivitet. Vi tar sikte på å legge fram folkehelsestrategien i løpet av 2012. Fysisk aktivitet vil være en viktig del av dette strategiarbeidet.
For lite fysisk aktivitet en risikofaktor for en rekke helseplager og sykdommer, som bl.a. overvekt og fedme, type 2-diabetes, hjerte- og karsykdommer og flere kreftformer samt muskel- og skjelettplager. Helseplager knyttet til fysisk inaktivitet rammer sosialt skjevt og kan dermed bidra til økte sosiale helseforskjeller.
Arbeid med å øke befolkningens fysiske aktivitet og redusere fysisk inaktivitet krever forsterket innsats i flere samfunnssektorer og på alle nivåer. Helsetjenestens bidrag i dette viktige arbeidet vil være målrettet innsats mot risikogrupper gjennom forebyggende helsetjenester, herunder frisklivssentraler, og bruk av fysisk aktivitet i pasientbehandling. Dette har vi fulgt opp i Nasjonal helse- og omsorgsplan 2011-2015 og i lovproposisjonene som ledd i konkretiseringen av Samhandlingsreformen.
Gjennom ny lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven) har vi lagt et godt grunnlag for en sterkere tverrsektoriell innsats. Kommuner og fylkeskommuner pålegges etter loven å ha oversikt over helsetilstanden i befolkningen og faktorer som påvirker denne. Dette kan for eksempel gjelde aktivitetsnivået i angjeldende kommune, men også innbyggernes muligheter til fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv. Kommunene skal fastsette mål og strategier samt iverksette tiltak som svarer på de lokale folkehelseutfordringene. Loven setter også krav til staten i å bistå kommunene i folkehelsearbeidet. Videre skal statlige myndigheter etter loven vurdere konsekvenser for folkehelsen, herunder fysisk aktivitet, på alle områder der det er relevant.