Skriftleg spørsmål fra Sonja Irene Sjøli (H) til miljø- og utviklingsministeren

Dokument nr. 15:467 (2011-2012)
Innlevert: 13.12.2011
Sendt: 14.12.2011
Svart på: 28.12.2011 av miljø- og utviklingsminister Erik Solheim

Sonja Irene Sjøli (H)

Spørsmål

Sonja Irene Sjøli (H): I en byggesak i Røros kommune har Fylkesmannen i Sør-Trøndelag og NVE reist innsigelse mot vedtak i kommunen om å gi dispensasjon fra egen arealplan ved å gi tillatelse til utvidelse av en eksisterende sti til en 1,5 meter gruset rullestolsti som kunne gi en funksjonshemmet hytteeier tilgang til sin egen hytte.
Mener statsråden at innsigelsene i denne saken er i tråd med formålet i plan- og bygningsloven om at prinsippet om universell utforming skal ivaretas?

Grunngiving

Hytta ved Rambergsjøen har vært i nåværende eiers besittelse siden 1976. Hytta har vært flittig brukt, stort sett alle helger og ferier, sommer som vinter. Hytta har vært et viktig rekreasjonssted for hytteeier og hans familie. Etter at hytteeier ble rammet av en alvorlig hjerneblødning for 2 år siden ble han lammet og henvist til rullestol. Søm følge av dette er med dagens adkomst hytta ikke tilgjenglig for ham uten svært omfattende og krevende assistanse fra andre. Hytta har dermed i realiteten vært utilgjengelig. Hytteeier søkte derfor Røros kommune om tillatelse til å utbedre eksisterende sti til en gruset rullestolsti med 1,5 meters bredde. Søknaden ble innvilget av Røros kommune. I ettertid ble imidlertid vedtaket omgjort da Røros kommune hadde begått en saksbehandlingsfeil siden det opprinnelige vedtaket var i strid med gjeldende arealplan. Hytteeier fikk imidlertid i et nytt vedtak i kommunen innvilget dispensasjon. Dispensasjonsvedtaket ble imidlertid møtt med innsigelser fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag og NVE med henvisning til § 19 i plan- og bygningsloven der dispensasjonsadgangen er betydelig strammet inn i forhold til tidligere lov. Saken er derfor til ny behandling i kommunen.
Denne saken må imidlertid ikke bare vurderes i henhold til § 19 i plan. og bygningsloven, men må også vurderes i forhold til lovens formålsparagraf, § 1 - 1 i loven. Der heter det blant annet:

”Loven skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner. (… ) Prinsippet om universell utforming skal ivaretas i planleggingen og kravene til det enkelte byggetiltak. Det samme gjelder hensynet til barn og unges oppvekstvilkår og estetisk utforming av omgivelsene.”

Prinsippet om universell utforming ble også vektlagt av en enstemmig energi- og miljøkomité da forslaget til dagens plan- og bygningslov ble behandlet våren 2008. I Innst. O. nr. 57 (2007–2008) heter det blant annet:

”Komiteen ser det som viktig at universell utforming skal være førende i all planlegging fremover. Komiteen er tilfreds med at universell utforming er tatt med i forslaget til formålsparagraf i den nye plan- og bygningsloven. Komiteen mener at det er viktig at hele byggebransjen, både private og offentlige aktører, tar inn over seg og anerkjenner prinsippene om universell utforming. Det er viktig at de kommunale plan- og bygningsmyndighetene blir kjent med, forstår og tar strategien om universell utforming i aktiv bruk.”

Ved å etterkomme søknaden om en utvidelse av en eksisterende sti slik at hytta ville bli tilgjengelig i rullestol gjennom å gi dispensasjon fra arealplan, har Røros kommune tatt i bruk strategien om universell utforming. Statlige etaters innsigelse mot dette vedtaket kan vanskelig være i tråd med formålsparagrafen i plan- og bygningsloven eller en enstemmig komitémerknad om å vektlegge universell utforming.

Erik Solheim (SV)

Svar

Erik Solheim: I plan- og bygningsloven av 27. juni 2008 er det i formålsparagrafen framhevet at prinsippet om universell utforming skal ivaretas i planleggingen og kravene til det enkelte byggetiltak. Dette innebærer at strategien universell utforming skal legges til grunn i kommunenes arealplanlegging, som et ledd i arbeidet om å nå Regjeringens visjon om at Norge skal være universelt utformet innen 2025. For byggesaksdelen er universell utforming som rettslig standard konkretisert i lovens § 29-3 og Forskrift om tekniske krav til byggverk.
Plan- og bygningsloven av 2008 innebærer også en innstramming av dispensasjonsbestemmelsen ved at loven selv inneholder en detaljert angivelse av vilkårene for dispensasjon. Ved dispensasjon fra planer skal statlige og regionale mål tillegges særlig vekt.
Røros kommunes vedtak om dispensasjon er påklaget av Fylkesmannen i Sør-Trøndelag og Norges vassdrags- og energidirektorat. Klagene er begrunnet i hensynet til natur- og miljøverdiene rundt Håelvavassdraget, som er et vernet vassdrag. Klagene er til behandling i Røros kommune, og dersom kommunen opprettholder sitt vedtak vil det bli oppnevnt en settefylkesmann som skal avgjøre klagene. Kommunens vurdering og vektlegging av hensynet til universell utforming i forhold til de øvrige hensynene som skal ivaretas i den konkrete dispensasjonssaken vil i så fall bli overprøvd av settefylkesmannen som klageinstans.
Jeg ønsker ikke å gå nærmere inn på realitetene i den pågående klagesaken, og viser til at saken fortsatt er til behandling lokalt.