Svar
Grete Faremo: Mobbing er et samfunnsproblem som må møtes med et bredt spekter av virkemidler innenfor ulike sektorer. I det følgende vil jeg redegjøre for sentrale tiltak regjeringen gjennomfører for å forebygge og få slutt på mobbing.
Alle elever har rett til et godt psykososialt miljø. Opplæringsloven pålegger skolene å arbeide systematisk og målrettet for å forhindre mobbing. Tallene fra Elevundersøkelsen viser likevel at omtrent fem prosent av elevene opplever mobbing en eller flere ganger i uken. Dette er et tall vi ikke kan være fornøyd med, og kampen mot mobbing er høyt prioritet av regjeringen. En rekke tiltak mot mobbing er derfor satt i gang de senere årene.
Manifest mot mobbing 2011-2014 ble underskrevet av regjeringen og sentrale nasjonale parter, herunder KS, Utdanningsforbundet og Foreldreutvalget for grunnopplæringen, i januar 2011. Gjennom manifestet forplikter partene seg til å arbeide sammen mot mobbing. Partene erkjente at det viktigste arbeidet mot mobbing er det som skjer lokalt. Mobbing må bekjempes der mobbing skjer. Alle landets ordførere ble derfor invitert til å signere egne lokale manifest hvor de forplikter kommunen sin til å arbeide mot mobbing. Godt over 300 ordførere har hittil signert slike manifest.
Satsingen Bedre læringsmiljø er en femårig satsing som ble lansert høsten 2009. Gjennom satsingen er det utviklet et omfattende veiledningsmateriell som skolene kan benytte for å bedre læringsmiljøet. Materiellet fokuserer på blant annet mobbing, klasseledelse og samarbeid mellom skole og hjem. Gjennom satsingen er det tildelt midler til lokale prosjekter for bedre læringsmiljø, og støtten til ulike anti-mobbeprogrammer har blitt videreført og styrket.
Det er ført nasjonalt tilsyn med skolenes psykososiale miljø (opplæringslovens kapittel 9a) i både 2010 og 2011. Tilsynet har avdekket at det arbeides godt med det psykososiale miljø i mange skoler, men at det også finnes utfordringer. Blant annet knytter disse seg til bruken av enkeltvedtak i mobbesaker, forståelse av gjeldende regelverk hos skolen og skoleeier, og manglende oppfølging av planer og strategier.
En utredning fra Universitetet i Oslo bestilt av Kunnskapsdepartementet, peker på at regelverket om mobbing i all hovedsak er godt utformet, men foreslår samtidig en del justeringer. Kunnskapsdepartementet arbeider nå med å vurdere endringer i regelverket for å styrke elevenes rettssikkerhet på området. Som oppfølging av den samme utredningen har Barneombudets ressurser blitt styrket slik at ombudet kan utvide sitt arbeid med mobbing i skolen og med elevenes psykososiale miljø. Dette vil bidra til å gi god veiledning overfor elever og foresatte, og ombudet vil kunne styrke sin pådriverrolle for gode og inkluderende skolemiljø.
Jeg vil også trekke frem at det sist uke ble avsagt en dom i Høyesterett i en erstatningssak fremmet av en mann som ble utsatt for mobbing i barneskolen i årene 1987 til 1993. Kommunen ble i saken kjent erstatningsansvarlig fordi kommunens ansatte ikke hadde grepet sterkt nok inn da eleven ble mobbet.
Jeg mener dommen i Høyesterett understreker kommunenes plikt til å motarbeide mobbing. Dommen synliggjør også hvor skadelig mobbing er for elever, og hvor viktig det er å bekjempe mobbing der mobbing skjer. Tiltakene som er satt i verk støtter opp om dette arbeidet, og regjeringen vil fortsette å prioritere kampen mot mobbing.
Vi har også en rekke straffebestemmelser som på ulike måter kan ramme mobbing. Dette er for eksempel bestemmelser om trusler, ærekrenkelse og trakassering. Arbeidet mot mobbing er derfor en del av arbeidet med kriminalitetsforebygging. Regjeringens kriminalitetsforebyggende handlingsplan Gode krefter fra 2009 inneholder 35 tiltak for økt trygghet og gjelder for perioden 2009-2012.
Et eksempel på politiets forebyggende arbeid er bruk av bekymringssamtalen. Politiloven gir politiet mulighet til å innkalle barn og foreldre til samtale når det er grunn til å tro at den unge har begått en straffbar handling. Politidirektoratet har i tråd med tiltakene i Gode krefter utarbeidet en revidert veileder for politiets bekymringssamtale. Jeg ønsker en ytterligere styrking av denne formen for tidlig intervensjon, og jeg har bedt Politidirektoratet om at undervisningsopplegget for bekymringssamtalen videreutvikles i samarbeid med Politihøyskolen.
Jeg vil også trekke frem samordningsmodellene politiråd og Samordning av Lokale kriminalitetsforebyggende Tiltak (SLT). Siden innføringen av politiråd i 2006 har politiet innledet et politirådssamarbeid med de fleste norske kommuner. Politiråd er et samarbeidsorgan mellom en kommune og et politidistrikt. Politidirektoratet er i sluttfasen av en evaluering av politiets arbeid i politiråd, og jeg ser frem til å gjennomgå resultatene. Om lag halvparten av norske kommuner har i tillegg organisert det forebyggende samarbeidet overfor barn og unge i henhold til SLT-modellen. SLT-modellen er utviklet for å koordinere kunnskap, kompetanse og ressurser mellom politiet og de kommunale enhetene som tar kriminalitetsforebyggende hensyn. Det kriminalitetsforebyggende råd publiserte høsten 2011 en ny veileder for SLT-samarbeidet, også dette i henhold til tiltak i Gode krefter.
Gode krefter inneholder videre to tiltak som direkte berører mobbing. Tiltak 15 gjelder utvidet og videreført innsats mot mobbing. Dette er fulgt opp gjennom de tidligere nevnte tiltak i skolesektoren. Tiltak 19 gjelder utvikling av et forebyggende undervisningsverktøy mot digital mobbing. Det kriminalitetsforebyggende råd har gitt finansiell støtte til utviklingen av et slikt undervisningsopplegg, og dette er snart ferdigstilt.
Mobbing kan også hindres gjennom et effektivt personvern. Regjeringen har nylig lagt frem Prop. 47 L (2011-2012) med forslag til endringer i personopplysningsloven. Det foreslås der en særskilt regel om beskyttelse av barns personvern, jf. proposisjonen kapittel 5. Den teknologiske utviklingen øker risikoen for misbruk av barn og unges personopplysninger. Forslaget innebærer et styrket vern for denne gruppen, ved at en behandlingsansvarlig ikke kan behandle barns personopplysninger dersom dette vil være uforsvarlig av hensyn til barnets beste. Etter personopplysningsloven § 2 nr. 4 ligger behandlingsansvaret hos den som bestemmer formålet med behandlingen av de aktuelle personopplysningene og hvilke hjelpemidler som skal brukes. Både foreldre og andre personer, for eksempel kommersielle aktører, vil således kunne være behandlingsansvarlig. Lovforslaget ligger nå til behandling i Stortinget.
Kripos er ansvarlig for politiets «rød knapp–ordning», der publikum kan varsle politiet om uønsket innhold, adferd eller hendelser på Internett. Ordningen er rettet mot tips om seksuell utnyttelse av barn, menneskehandel og rasistiske ytringer på nett. Norsk senter for informasjonssikring driver nettstedet «Slett meg.no», der det gis rådgivning om hvordan man kan få slettet uønskede opplysninger fra Internett. Jeg mener dette er to effektive tiltak for å få bukt med mobbing og annen uønsket adferd på nettet.
I tillegg vil jeg trekke frem megling i konfliktråd som et tiltak i saker om mobbing, både som en strafferettslig reaksjon og som en alternativ måte å behandle sivile saker. I 2011 behandlet konfliktrådene 1081 saker som dreide seg om mobbing, ærekrenkelser eller trusler. Nordlandsforskning har på oppdrag av Justisdepartementet sett på virkningene av konfliktrådsmegling. Rapporten konkluderer med at megling i mobbesaker har flere positive sider, herunder at sakens forskjellige sider trekkes frem, at partene får si det som er viktig for dem og ikke minst at mange opplever at de får ordnet opp i saken og kan legge den bak seg. I følge rapporten var ni av ti positive til bruk av konfliktråd og vil anbefale det videre. Særlig i mobbesaker over digitale medier kan megling være egnet. Ved mobbing over digitale medier ser en ikke motpartens reaksjon. Konfliktrådsmegling kan derfor være nyttig nettopp for å kunne møtes ansikt til ansikt. Regjeringens mål er at konflikter skal løses tidligst mulig og på lavest mulig nivå. Regjeringen arbeider derfor for å øke bruken av konfliktråd ytterligere.