Skriftleg spørsmål fra Ketil Solvik-Olsen (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:772 (2011-2012)
Innlevert: 02.02.2012
Sendt: 02.02.2012
Svart på: 09.02.2012 av finansminister Sigbjørn Johnsen

Ketil Solvik-Olsen (FrP)

Spørsmål

Ketil Solvik-Olsen (FrP): I svar på Dokument nr. 15:577 (2011-2012) skriver finansministeren at "Finansdepartementet er ikke kjent med at det er mangel på kapital for lønnsomme prosjekter innen kraftsektoren i Norge." I DN 25.01.12 mener toppsjefen i Agder Energi at "staten må bidra med milliardbeløp i kraftsektoren. Investeringsbehovet bare i Sør-Norge er på 166 milliarder kroner de neste åtte årene."
Står finansministeren fast på sitt svar, som bransjen i så fall må tolke som et klart "nei" fra regjeringen?

Grunngiving

Norge har store naturressurser som generere gode inntekter i energisektoren. Eierskapsbegrensninger innen vannkraft gjør slike investeringer interessante kun for offentlig eide selskaper, hvor kapitaltilgangen er begrenset. I tillegg skal Statnett og andre nettselskaper investere betydelige milliardbeløp i infrastruktur. Grønne sertifikater er innført for å stimulere kraftprosjekter. Men mye kapital må fremskaffes, og flere estimater tilsier et behov på over 200 milliarder kroner. Det er derfor viktig at målsetninger og virkemidler er noenlunde tilpasset hverandre.

Sigbjørn Johnsen (A)

Svar

Sigbjørn Johnsen: I mitt svar datert 13. januar redegjorde jeg for Regjeringens tilrettelegging for lønnsomhet både i produksjon av fornybar energi og for nettutvikling. Lønnsomhet gir insentiv til å gjennomføre investeringer og mulighet til å finansiere disse. Med innføring av elsertifikatmarkedet har Regjeringen lagt til rette for økt lønnsomhet innen kraftproduksjon. Dette bør gi selskaper innen kraftproduksjon bedre tilgang til kapitalmarkedene enn tidligere. Videre sikrer inntektsrammereguleringen nettselskap en rimelig avkastning over tid gitt effektiv drift. Dette bidrar til at også disse selskapene har tilgang på kapital. For å sikre nødvendige og rasjonelle investeringer er sektoren også på andre områder strengt regulert. Energiloven med forskrifter skal sikre at produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi foregår på en samfunnsmessig rasjonell måte.
Nettselskapene er underlagt forskrifter og konsesjonsvilkår som regulerer ulike plikter og rettigheter. Disse reguleringene uttrykker myndighetenes krav og forventninger til nettselskapene og legger rammen for hvilke forhold nettselskapene må tilfredsstille. For eksempel skal disse reguleringene sikre at nettselskapene investerer og vedlikeholder tilstrekkelig til at kunder kan knytte seg til nettet, at sikkerhets- og beredskapshensyn blir ivaretatt og at leveringskvaliteten opprettholdes på et tilfredsstillende nivå. Den direkte reguleringen skal også gjøre at forsyningssikkerheten i kraftsystemet kan opprettholdes i krevende situasjoner, og at de elektriske anleggene er tilstrekkelig robuste. Konsesjonsvilkår pålegger dessuten nettselskapene å holde nettet i driftssikker stand. Reguleringen av nettselskapenes plikter ble utvidet i 2009 ved innføring av tilknytningsplikt, jf. Ot.prp. nr. 62 (2008-2009) Om lov om endringer i energiloven.
Jeg kan på bakgrunn av ovennevnte ikke se at det skal være grunnlag for å hevde at samfunnsøkonomisk lønnsomme investeringer ikke blir gjennomført som følge av mangel på kapital. Finansdepartementet er ikke kjent med bakgrunnen for uttalelsen det vises til i spørsmålet. Jeg vil forøvrig vise til at Regjeringens politikk for utbygging av sentralnettet vil bli presentert i den kommende stortingsmeldingen om utbygging av strømnettet. Jeg vil også vise til at det er satt ned et offentlig utvalg som skal se på utviklingen i kraft- og energibalansen til 2030 og 2050. Utvalget vil gi et viktig grunnlag for utarbeidelsen av den varslede energimeldingen.