Skriftleg spørsmål fra Henning Skumsvoll (FrP) til nærings- og handelsministeren

Dokument nr. 15:989 (2011-2012)
Innlevert: 06.03.2012
Sendt: 07.03.2012
Rette vedkommende: Fornyings-, administrasjons- og kirkeministeren
Svart på: 13.03.2012 av fornyings-, administrasjons- og kirkeminister Rigmor Aasrud

Henning Skumsvoll (FrP)

Spørsmål

Henning Skumsvoll (FrP): EU har lenge arbeidet med CO2 kompensasjon for kraftforedlende industri, og denne nye ordningen skal starte i 2013. EU har utelukket nikkelproduksjon fra denne kompensasjonen. Får ikke nikkelverket Xstrata i Kristiansand CO2 kompensasjon, betyr det over 50 mill kr årlige ekstrautgifter. Denne ekstrautgiften kan true 500 arbeidsplasser i Kristiansand.
Hva vil statsråden gjøre for å få EU til å medta nikkelproduksjon i sin liste over industrier som kan få CO2 kompensasjon fra januar 2013?

Grunngiving

Det meste av kraftforedlende industri i Norge er verdensledende. Over 20 000 er direkte ansatt i denne industrien, og de fleste bedriftene er hjørnesteinsbedrifter. Uten disse bedriftene, vil mange lokalsamfunn få store økonomiske problemer. Det er derfor svært viktig at regjeringen sørger for at nikkelproduksjon blir medtatt i EUs CO2 kompensasjonsliste.

Rigmor Aasrud (A)

Svar

Rigmor Aasrud: Det reviderte kvotedirektivet inneholder en bestemmelse som åpner for at de enkelte EØS-landene kan gi kompensasjon til kraftintensiv industri for økningen i kraftprisen som følge av innføring av kvoteplikt. EU-kommisjonen er nå i ferd med å vedta retningslinjer som angir kriteriene for når slik kompensasjon kan gis. Norske myndigheter har aktivt fulgt opp saken overfor Kommisjonen, både gjennom skriftlige innspill og møter. I den forbindelse vises det særlig til Regjeringens høringsinnspill av 31. januar 2012.
Produksjon av nikkel var ikke en del av de næringer som Kommisjonen foreslo som støtteberettigede. Regjeringen ga i sitt høringssvar uttrykk for at det må være en streng vurdering av hvilke næringer som skal omfattes av retningslinjene. Regjeringen har videre påpekt at næringer innenfor hele EØS-området som er like mye karbonlekkasjeutsatte, bør behandles likt. Regjeringen har også vist til at næringer og enkeltbedrifter som mener de er utsatt for karbonlekkasje, bør ha mulighet til å dokumentere at de oppfyller kriteriene og således bli ansett som støtteberettiget i henhold til Kommisjonens retningslinjer. Fra norske myndigheters side har det ikke vært naturlig å ta opp enkeltbedrifters situasjon i vårt høringssvar til Kommisjonen.
Regjeringen har ikke tatt stilling til om en skal benytte muligheten til å gi støtte til industrien som følge av CO2-innslaget i kraftprisen og vil avvente endelig regelverk før det tas stilling til dette. Det er forventet at endelig regelverk vil vedtas våren 2012.