Grunngiving

I debatten om bruk av oljepenger bedriver regjeringen tåkelegging av pengestrømmer. I debatten om press i økonomien later regjeringen som om total oljepengebruk fremkommer i statsbudsjettet. Samtidig går betydelige pengestrømmer utenfor statsbudsjettet. Finansministeren skriver i sitt svar at ”Midler til statens lånetransaksjoner, herunder tilførsel av egenkapital eller kjøp av aksjer, hentes ikke fra oljefondet slik spørsmålsstiller skriver." Finansministeren nevner ikke mer om tema, og unnlater dermed å si noe om hvor pengene da kommer fra, nettopp fordi man åpenbart ikke ønsker å innrømme at norsk økonomi tilføres ekstra oljepenger utenfor statsbudsjettet. Dette er svært relevant i forhold til debatten om press i økonomien. Det er ingen tvil om at penger som er brukt til å styrke egenkapital i Statkraft, SAS, DNB, Kommunalbanken etc., eller til aksjekjøp i Aker, Statoil etc. må komme fra et sted. Det skjer ikke innenfor statsbudsjettets oljekorrigerte budsjettbalanse. Og, dersom pengene heller ikke kommer fra oljefondet så må det komme fra et inntil nå hemmelig sted. FrP vil kraftig advare mot at man har statlige pengestrømmer som ikke er åpne og etterprøvbare.
Isteden skriver finansministeren videre "Disse plasseringene vil øke statens samlede aktiva og forventes å gi inntekter til statsbudsjettet. De inntektene kan vi bruke på viktige formål som utdanning, forskning, helse og samferdsel.” Dette er en annen debatt, men dog også svært viktig. Den handler om bruk av oljepenger til investeringer kontra løpende forbruk.
Det er bra at regjeringen legger vekt på at man kan skille mellom investeringer og forbruk. FrP har ivret for dette, men har da blitt møtt med påstander fra rødgrønne politikere om at et slikt skille er vanskelig, ja tilnærmet umulig. Grunnlaget for den politiske uenighet er da hva man definerer som ”aktiva” (som gir grunnlag for ”formueomplassering” av oljepenger, på utsiden av handlingsregelen). Dagens regjering velger å se på bygging av flyplasser og drift av flyselskap som et ”aktiva”, men ikke bygging av veier og jernbane. Dette til tross for at samfunnets økonomiske vekst åpenbart påvirkes positivt av et godt, rasjonelt veinett, mens oljepenger til SAS ikke kan sies å ha gitt særlig god avkastning.
I følge oppslag i Aftenposten 22.05.12 kan samlet reisetid i bil gå ned med 135 000 timer – i døgnet – om en sum tilsvarende gjeldende Nasjonale transportplan brukes på noen få hovedveier i Norge. I det lange løp vil norsk økonomi avhenge av veiforbindelsene. Følger man ikke med, risikerer landet kraftige tilbakeslag. Dette ifølge Adnan Rahman, direktør i Cambridge Systematics International. Han anses som ekspert på makroøkonomisk tenkning rundt samferdsel og er rådgiver for samferdselsmyndigheter i land verden over. Adnan Rahman hevder at norske hovedveier vil gå i et stort pluss om man tar med alle de samfunnsgevinstene som faktisk hører med. Dette står i kontrast til dagens rødgrønne regjeringen som hevder veibygging ikke genererer inntekter. Den logikken deler jeg ikke.
Men, dette spørsmålet er rettet inn på å få kunnskap om hvor penger til såkornfond kommer fra siden det ikke bevilges over statsbudsjettet, og det heller ikke er andre "tappekraner" fra oljefondet.