Svein Flåtten (H): I årets trontale ble det uttalt at regjeringen vil "gjennomføre forenklinger som sparer næringslivet for administrative utgifter". Det er allment kjent at det er forskjell på en utgift og en kostnad. For eksempel slås det fast i NOU 2003:6 at "kostnader utgjør en reduksjon av regnskapsenhetens formue.". En utgift er ikke nødvendigvis en slik reduksjon, det kan også være en omplassering.
Har regjeringen nå forlatt sitt løfte om 25 % reduksjon av næringslivets administrative kostnader?
Grunngiving
Kostnader er forbruk av ressurser målt i penger, og fører til redusert (formues)verdi i bedrift/regnskapsenhet. En utgift er et utlegg som i mange tilfeller ikke reduserer enhetens formuesverdi, men snarere er en omplassering av verdier fra kontantbeholdning til en annen del av balansen.
Regjeringen har tidligere hatt som mål å redusere de kostnader bedrifter har for å følge opp myndighetspålagte rapporteringskrav med 10 milliarder kroner. Om lag halvparten av kuttene skal gjennomføres i inneværende stortingsperiode.
For eksempel kunne denne elementære sammenblandingen mellom utgift og kostnad observeres da regjeringen reduserte kravet til aksjekapital i AS-er fra 100 000 til 30 000 kroner. Ved den anledningen ble det fremstilt av statsråden som om tiltaket ville «spare 7 milliarder kroner» i kostnader for småbedriftene (TV2, 2. september 2011). Imidlertid vil et redusert behov for kapitalinnskudd ikke være det samme som en redusert administrativ kostnad. At man nå kan plassere 70.000 kr mindre i et datterselskap betyr ikke en reduksjon i regnskapsenhetens formue. Det er snarere en balansemessig omplassering.