Skriftleg spørsmål fra Bente Thorsen (FrP) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:132 (2012-2013)
Innlevert: 19.10.2012
Sendt: 19.10.2012
Svart på: 29.10.2012 av kunnskapsminister Kristin Halvorsen

Bente Thorsen (FrP)

Spørsmål

Bente Thorsen (FrP): Mange elever har problemer med å få stipend og studielån fordi de har mottatt arv, og derfor har opparbeidet seg formue. Denne formuen er ofte bundet opp i hus, eiendom etc., og er således ikke penger de kan benytte til forbruk, skolegang etc. For de som er under 18 er ofte også arven bundet fordi det er en verge som har råderetten.
Vil statsråden vurdere tiltak som gjør at også elever som har mottatt arv får rett til studielån og stipend?

Kristin Halvorsen (SV)

Svar

Kristin Halvorsen: I utdanningsstøtteordningen gjennom Statens lånekasse for utdanning behovsprøves utdanningsstipend mot studentens egen inntekt og formue, samt ektefellens formue (Fotnote). Ved behovsprøvingen kan stipenddelen av støtten bli redusert. All utdanningsstøtte utbetales som lån, mens omgjøring til stipend skjer i etterkant. Likviditeten til studentene er dermed ikke påvirket av behovsprøvingen.
Behovsprøving av stipend mot inntekt og formue har bakgrunn i utdanningsstøtteordningens formål om å bidra til at alle kan ta utdanning, uavhengig av økonomisk situasjon. Å behovsprøve utdanningsstipend og forsørgerstipend mot inntekt og formue har vært et viktig fordelingspolitisk virkemiddel.
Den grunnleggende antagelsen er at personer med til dels stor formue i større grad enn personer med lav formue kan finansiere utdanningen selv, uten de samme bidrag fra staten som personer med lav formue. Selv om formue ikke nødvendigvis gir økt likviditet, som i tilfeller der formuen består av eiendom, vil personer med formue stille sterkere i en etableringsfase etter studietiden. Dette vil også gjelde i tilfeller hvor en verge har råderetten over formuen inntil eleven eller studenten når en viss alder.
Søkere under 18 år vil i de fleste tilfellene være i videregående opplæring, og får dermed støtte etter en annen del av regelverket enn den som er beskrevet ovenfor. For disse elevene, som har lovfestet rett til videregående opplæring etter opplæringsloven § 3-1, vil stipend ikke bli behovsprøvd mot egen formue, men mot forsørgernes formue.
Av hensyn til likebehandling og en effektiv forvaltning av støtteordningene, blir det ikke tatt hensyn til om det er spesielle årsaker til at enkelte har formue over de angitte grensene. Det blir heller ikke tatt hensyn til hva formuen består i, på grunn av at det da må lages nye avgrensningsregler som kan bli opplevd som urimelige, uten at resultatet nødvendigvis blir mer rettferdig.
Det gjøres imidlertid unntak for formue som skyldes erstatnings- og forsikringsutbetaling etter kritisk sykdom eller personskade på søkeren selv. Når det gjelder behovsprøving mot kapitalinntekter, skal det også gjøres unntak for renteinntekter fra Boligsparing for ungdom (BSU).
Jeg har forståelse for at behovsprøvingen av utdanningsstipendet i noen tilfeller kan oppleves som urimelig. Det er imidlertid vanskelig å lage rimelige særregler for enkelte grupper i en ordning som er ment å gjelde alle typer studenter i alle aldre og livssituasjoner.

Fotnote:

Samboere med felles barn og registrerte partnere likestilles med ektefeller i regelverket.