Jan-Henrik Fredriksen (FrP): Å sikre at store investeringer av offentlige midler innen helsesektoren gir mest helse for pengene inklusiv samfunnsøkonomiske hensyn, er hovedtanken bak HOD sitt rundskriv av 1-4/2004. pkt. 2.1. Så langt er det et faktum at Helse Nord/ Helse Finnmark ikke har utredet noen annen løsning for Vest-Finnmark enn dagens struktur og lokalisering. Til tross for at en utredning åpenbart kan ende opp med flere muligheter og svar.
Er HOD sitt rundskriv av 1-4/ 2004 å betrakte som nasjonal føring?
Grunngiving
Det er åpenbart at det foreligger mange grunner til å gjennomføre en konsekvensanalyse før beslutning av lokalisering og sykehusstruktur blir tatt for Vest-Finnmark. Alta kommune gjorde derfor vedtak om en samfunnsøkonomisk utredning av lokalisering og strukturvalg, før vedtak i saken endelig blir gjort. Sintef fikk denne oppgaven. Uheldigvis så ble alle muligheter til å hente informasjon blokkert effektivt av Helse Nord og Helse Finnmark. Med det resultat at Sintef ikke ble i stand til å gjennomføre sin utredningsoppgave.
Det skal fattes kloke beslutninger for fremtidig helsebehandling for befolkningen i Finnmark og kanskje i noe grad Nord-Troms, uten en konsekvensanalyse av lokalitet og strukturer, står man i fare for å undergrave HOD intensjoner om gjennomføring av samfunnsøkonomiske hensyn og utredning for at investeringer innenfor sektoren gir mest mulig helse tilbake før investeringen iverksettes.
Sykehusstruktur: Det finnes mange ulike løsninger for valg av sykehusstruktur og antall sykehus ved en investering på 1.5 mrd. i Vest-Finnmark. Helse Nord har i dag to selskaper/ foretak som på mange områder er veldig sammenlignbare. Helse Helgeland (med tre sykehus) og Helse Finnmark (med to sykehus). Helse Helgeland har noen flere pasienter å betjene, mens Helse Finnmark har et langt større geografisk område å betjene, samt et sykehus mindre.
Helse Helgeland har valgt en struktur med tre sykehus i et langt mindre geografisk område enn Finnmark, en løsning som i vesentlig grad bygger på nærhet til pasienten, nærhet til pasienten gir ofte langt mindre utgifter for Foretaket. Dagens struktur og sykehus modell i Finnmark med to sykehus i Norges største fylke, tilsier at samfunnet blir belastet med store unødvendige utgifter. Det er også et faktum at lønnskostnadene i Helse Finnmark overstiger lønnsutgiftene i Helse Helgeland med godt over 100 mill. kroner i året. Til tross for at Helse Helgeland betjener flere pasienter.
Det er veldig mye som taler for at det økonomisk vil kunne være lønnsomt med tre sykehus i Finnmark, dvs. Kirkenes, Hammerfest og Alta. Jeg tar ikke til orde for å bygge store spesialiserte sykehus med vekt på kompliserte kirurgiske inngrep, men sykehus som skal gi nærhet og trygghet til innbyggerne og inneholde fødeavdeling og akutt mottak med bakenforliggende tjenester. Selvsagt skal det være rehabilitering og behandling av slagtilfeller, kroniske syke med mer. Dette inngår jo også sentralt i Helsereformen, hvor flere tjenester skal utføres lokalt.
Befolkningen i de tre største byene vil få større nærhet til sitt lokalsykehus. Lokaliseres et lokalsykehus til Alta, vil dette bety en voldsom økning i nærhet til sykehus for befolkningen i Vest-Finnmark, som igjen vil være besparende for Helse Finnmark.
Indre Finnmark vil få et langt bedre tilbud enn i dag. For en førstegangs fødende fra for eksempel Kautokeino, vil reisetiden bli halvert fra ca. fire timer til to. Karasjok vil få kortere reisetid, det samme gjelder også for Loppa, og Kvænangen kommune i Nord Troms. Å sikre at så store deler av befolkningen bruker tiden sin på helsefremmende tiltak, fremfor å bruke tid og penger på reiser, gir ikke bare et bedre helsetilbud for befolkningen, anslagsvis vil det medføre en besparelse på 70 millioner hvert år, eller 1.4 mrd. over 20 år (det skal investeres 1.5 mrd.). Det er videre klart at et slikt tilbud vil styrke situasjonen internt i Finnmark hva angår transport og regularitet.