Grunngiving

I statsrådens skriftlige svar datert 21.11.11 på spørsmål 255, tilkjennegir svaret at vedtak gjort etter paragraf 32-1, 2.ledd i Plan- og bygningsloven, ikke er et enkeltvedtak og derfor ikke kan påklages. Også med denne lovoppfatningen lagt til grunn, avviser Fylkesmannen i Sogn og Fjordane en klage på vedtak i Fjell kommune hvor paragraf 32-1, 2. ledd ble lagt til grunn. Fylkesmannen i Hordaland påklager dette vedtaket med den begrunnelse at en "prosessuelt legg til grunn at vedtaket er eit enkeltvedtak som kan påklagast". Fylkesmannen i Sogn og Fjordane opprettholder sitt vedtak, ref. 2012/746-423.1, og saken går nå til departementet som i brev av 5.10.2012, ref. 12/1465-2, opphever Fylkesmannen i Sogn og Fjordane sitt vedtak pga. rettsanvendelsesfeil, og ber om ny behandling av saken.
I departementets brev av 5.10.2012, avsnitt 3.2, gir embetsverket uttrykk for sin oppfatning av hva som var intensjonen med § 32-1, 2.ledd, og at de mener at paragrafen ikke kan anvendes i den aktuelle saken. Om denne fortolkningen til departementet er den som lovgiverne la til grunn med § 32-1, 2.ledd, kan det reises spørsmål ved. Med dette som bakgrunn opphever departementet vedtaket til Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, og ber om ny behandling av saken.
Jeg finner det bemerkelsesverdig at embetsverket i departementet og hos Fylkesmannen i Sogn og Fjordane tolker bruken av § 32-1, 2.ledd forskjellig, hvor Fylkesmannen sin fortolkning i min mening er i overensstemmelse med statsrådens svar på spørsmål 255, og det lokale kommunale skjønn som ble lagt til grunn i det opprinnelige vedtaket.
Formuleringen i pbl. § 32-1, 2.ledd, tolkes av mange som at lovgiverne har gitt det lokale selvstyret en overordnet skjønnskompetanse, da i overensstemmelse med det Europeiske charter (1985) om lokalt selvstyre.
Begrunnelsen for spørsmålet er således den forvirring som råder ved bruken av § 32-1, 2.ledd, og som jeg håper statsråden vil kunne avklare med sitt svar.