Skriftleg spørsmål fra Knut Arild Hareide (KrF) til barne-, likestillings- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:522 (2012-2013)
Innlevert: 17.12.2012
Sendt: 17.12.2012
Svart på: 21.12.2012 av barne-, likestillings- og inkluderingsminister Inga Marte Thorkildsen

Knut Arild Hareide (KrF)

Spørsmål

Knut Arild Hareide (KrF): Vil statsråden gjennomgå regelverket for å sikre at utdanningsinstitusjoner selv skal få velge når livssyn er påkrevd for en stilling, slik at det ikke blir opp til et statlig ombud å vurdere de interne behovene?

Grunngiving

Det å være en lærer eller ansatt på en religiøs folkehøyskole, grunnskole eller videregående skole handler om å være til stede for elevene og det øvrige personalet. Det betyr at de ulike stillingene vil ha en religiøs dimensjon, selv om de ikke er direkte undervisningsstillinger.
I utgangspunktet er det etter norsk lov forbudt å spørre etter livssyn i forbindelse med ansettelser, med mindre det blir sett på som saklig og nødvendig å stille krav til et bestemt livssyn.
På bakgrunn av enkelte saker som har blitt behandlet av Likestillings- og diskrimineringsombudet, ser skoleeiere seg nå nødt til å be skolene sine om å gå nøye gjennom stillingsinstruksene sine og legge inn «åndelige» oppgaver, slik at det kommer tydelig fram at et kristent livssyn er viktig for alle i personalet.
Det er ikke slik at religiøs aktivitet på en skole er noe som foregår på bestemte steder og til bestemte tidspunkt og at man ut fra dette kan jobbe ved en kristen folkehøgskole dersom man ber seg fritatt fra visse aktiviteter og oppgaver. I religiøse institusjoner som alle andre steder er det derfor viktig å ha ansatte som kan dele virksomhetens visjoner fullt ut.

Inga Marte Thorkildsen (SV)

Svar

Inga Marte Thorkildsen: Lov 3. juni 2005 nr. 33 om forbud mot diskriminering på grunn av etnisitet, religion mv (Diskrimineringsloven), setter forbud mot innhenting av opplysninger om jobbsøkeres livssyn med mindre dette er begrunnet i stillingens karakter eller dersom det inngår i formålet for vedkommende virksomhet å fremme bestemte religiøse syn og arbeidstakerens stilling vil være av betydning for gjennomføring av formålet. Diskrimineringsloven setter også forbud mot å forskjellsbehandle på grunn av etnisitet, religion og livssyn med mindre vilkår for saklig forskjellsbehandling er oppfylt.
Hensynet bak bestemmelsene er ivaretakelse av både retten til trosfrihet og retten til vern mot diskriminering. Dette er to grunnleggende menneskerettigheter, og kan i noen tilfeller stå i motsetning til hverandre. Stortinget har ved flere anledninger vurdert handlingsrommet religiøse virksomheter har til lovlig å forskjellsbehandle som arbeidsgiver. Dette ble blant annet vurdert i 2010 da Stortinget vedtok å oppheve arbeidsmiljølovens særregel for tros- og livssynssamfunn sin adgang til å forskjellsbehandle på grunn av seksuell orientering. Det ble lagt til grunn at arbeidsmiljølovens generelle bestemmelse om lovlig forskjellsbehandling ga trossamfunnene tilstrekkelig rom for religiøst begrunnet forskjellsbehandling. Denne bestemmelsen stiller krav om at forskjellsbehandlingen må ha et saklig formål, være nødvendig for å oppfylle formålet og ikke være uforholdsmessig inngripende.
Jeg mener at bestemmelsene gir tilstrekkelig rom for lovlig forskjellsbehandling, også for utdanningsinstitusjoner.