Skriftleg spørsmål fra Nikolai Astrup (H) til miljøvernministeren

Dokument nr. 15:1066 (2012-2013)
Innlevert: 22.03.2013
Sendt: 22.03.2013
Svart på: 04.04.2013 av miljøvernminister Bård Vegar Solhjell

Nikolai Astrup (H)

Spørsmål

Nikolai Astrup (H): Staten har gitt støtte til utvikling av miljøsertifiseringsordninger i Norge. Mange kommuner og private virksomheter har valgt å miljøsertifisere sine virksomheter. Oslo kommune har for eksempel miljøsertifisert samtlige av sine virksomheter.
Hvordan vurderer statsråden nytteverdien av miljøsertifisering, hvor mange av statens virksomheter er miljøsertifisert, og hva vil det koste å gjennomføre miljøsertifisering av de virksomhetene som i dag ikke er sertifisert?

Bård Vegar Solhjell (SV)

Svar

Bård Vegar Solhjell: Miljøsertifisering eller innføring av miljøledelse handler om å kartlegge og identifisere de mest kritiske miljøpåvirkningene av egen drift, og jobbe systematisk for å redusere belastningen på det ytre miljø. Ved å innføre miljøledelse vil virksomhetene kunne redusere sine kostnader gjennom mer miljøeffektiv drift. Ved å velge tredjepartsertifisert system er det andre som ser en i kortene. Dette betyr både transparens og økt troverdighet og tillitt både hos samarbeidspartnere, kunder og ansatte.
Jeg ser på bruk av miljøledelsessystemer i statlige virksomheter som et viktig grep for å fremme miljøhensyn ved offentlige innkjøp, samt å se tiltak knyttet til innkjøp som en del av en helhetlig miljøpolitikk i virksomheten. Dette vil bidra til å rette fokus mot miljøkonsekvensene av driften i den enkelte virksomhet og gi ledelsen et verktøy for å følge opp miljøarbeidet. Gjennom handlingsplanen for miljø- og samfunnsansvar i offentlige anskaffelser som kom i 2007 er alle statlige virksomheter pålagt å ha et miljøledelsessystem som er godt integrert i virksomhetens øvrige styringssystem. Det er fagdepartementene som har ansvar for oppfølging av miljøledelse i underliggende etater med rapportering til Miljøverndepartementet.
Statlige virksomheter med betydelige miljøkonsekvenser er bedt om å innføre tredjepartsertifiserte miljøledelsessystemer som ISO 14001 eller EMAS. Det vil si at en tredjepart går god for systemet. Øvrige etater skal som et minimum ha et enkelt miljøledelsessystem som ikke krever sertifisering. Dette gjelder særlig kontorvirksomheter. Prioriterte områder er virksomhetenes innkjøp, avfall, transportbruk og energiforbruk.
Direktoratet for forvaltning og IKT har fått ansvaret for å følge opp arbeidet med miljøledelse i staten. De har utviklet et rapporteringsskjema Miljørapp som de statlige virksomhetene kan rapportere oppnådde resultater på, som for eksempel energiforbruk pr årsverk eller andel av anskaffelser der det er stilt miljøkrav. Skjemaet ligger ute på Altinn. Når Miljørapp nå gradvis blir tatt i bruk av de statlige virksomhetene vil vi få tallmateriale som viser både hvilke etater som har innført miljøledelsessystemer, om de er sertifisert eller ikke og hvor miljøeffektivt virksomheten er. Statistikken vil dermed gi grunnlag for sammenligning mellom virksomheter slik at man kan identifisere gode eksempler.