Skriftleg spørsmål fra Karin Yrvin (A) til barne-, likestillings- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:1357 (2012-2013)
Innlevert: 23.05.2013
Sendt: 23.05.2013
Svart på: 29.05.2013 av barne-, likestillings- og inkluderingsminister Inga Marte Thorkildsen

Karin Yrvin (A)

Spørsmål

Karin Yrvin (A): Hva er erfaringene med diskriminerings- og tilgjengelighetslovens beskyttelse overfor personer med psykiske lidelser, og hva gjør statsråden for å hindre diskriminering av personer med psykiske lidelser?

Grunngiving

Psykiske lidelser er tabubelagt, dette selv om psykisk uhelse er et folkehelseproblem. Det foreligger lite statistikk om utbredelsen av diskriminering av denne gruppen, og psykisk helse kan heller ikke sies og vært heist høyt opp i det arbeidet som gjøres LDO.

Inga Marte Thorkildsen (SV)

Svar

Inga Marte Thorkildsen: Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven forbyr diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne. Nedsatt funksjonsevne omfatter fysiske, psykiske og kognitive funksjoner. Med nedsatt psykisk funksjonsevne menes sykdommer og tilstander som regnes som psykiske lidelser. Vernet mot diskriminering omfatter både eksisterende, antatt, tidligere og fremtidig nedsatt funksjonsevne, samt diskriminering på grunn av forhold til en person med nedsatt funksjonsevne.
Likestillings- og diskrimineringsombudet og Likestillings- og diskrimineringsnemnda hånd-hever diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. Personer som mener å ha opplevd diskriminering på grunn av en psykisk lidelse kan ta kontakt med Likestillings- og diskrimineringsombudet.
Ombudet har behandlet noen klagesaker om slik opplevd diskriminering. Et eksempel er ombudets sak 11/1374. Klager mente hun ble sagt opp fra sin sommerjobb i en kommune da arbeidsgiver ble kjent med at hun hadde en fortid som psykiatrisk pasient. Ombudet konkluderte med at arbeidsgiver handlet i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. Kommunen klaget på ombudets vedtak, og saken ble oversendt Likestillings- og diskrimineringsnemnda for behandling. I sak 11/2012 kom nemnda til samme resultat som ombudet og konkluderte med at kommunen hadde handlet i strid med loven.
Likestillings- og diskrimineringsombudet fører ikke statistikk over antall saker som gjelder psykisk helse. For ombudets klagesaker og veiledningssaker som gjelder diskriminerings- og tilgjengelighetsloven lager ombudet kun oversikter over antall saker etter ulike samfunnsområder. For klagesakene lages i tillegg oversikter over saker som gjelder universell utforming. Ombudet arbeider imidlertid stadig med utvikling av statistikk, og hvis datamaterialet har god nok kvalitet er det mulig at statistikken på sikt vil inkludere oversikter over klagesaker som gjelder psykisk helse.
3. juni i år vil Norge ratifisere FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne. At denne konvensjonen nå blir bindende for Norge innebærer en ytterligere forpliktelse til å ivareta menneskerettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne, inkludert rettighetene til personer som har psykiske funksjonsnedsettelser. Konvensjonen vil være en drivkraft i arbeidet mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne. Innen to år etter at konvensjonen er trådt i kraft for Norge skal regjeringen rapportere til FN-komiteen som overvåker statenes gjennomføring av forpliktelsene. Hvordan rettighetene til personer med psykiske lidelser blir ivaretatt vil være ett element i rapporteringen.
Jeg viser for øvrig til det arbeidet regjeringen gjør som oppfølging av Nasjonal strategiplan for arbeid og psykisk helse (2007-2012). I planens målsettinger inngår blant annet alminneliggjøring av å ha en psykisk lidelse eller psykiske problemer. Åpenhet og kunnskap er viktige forutsetninger for å hindre diskriminering. Regjeringen vil videreføre og videreutvikle innsatsen i strategiplanen gjennom Oppfølgingsplanen for arbeid og psykisk helse (2013-2016). Oppfølgingsplanen er en målrettet og langsiktig satsing for å inkludere og forebygge sykefravær og utstøting av personer med psykiske lidelser. Målet er at de skal kunne leve verdige liv, gjennomføre utdanning og delta i arbeidslivet med sin kompetanse og arbeidskraft. Regjeringen vil også legge fram en stortingsmelding om hvordan virkemidler og velferdsordninger skal utformes for å støtte opp under målet om arbeid til alle.
Jeg vil også vise til det viktige arbeidet som gjøres av Rådet for psykisk helse for å skape mer åpenhet og for å fjerne tabuer og stigma knyttet til psykiske lidelser. Blant annet deler rådet hvert år ut Tabuprisen til en person som gjør en innsats for å bygge ned fordommer om psykisk helse, bryte tabuer, fremme inkludering, omtanke og åpenhet om psykisk helse.
I arbeidet for å skape mer åpenhet og mindre fordommer og diskriminering har politikere, organisasjoner, arbeidsgivere og enkeltpersoner et ansvar.